Knowledge of academic English vocabulary is necessary for Norwegian speaking upper secondary students for the completion of their English course and to qualify for university studies. General academic vocabulary occurs in academic texts across disciplines (for example, furthermore, research). The focus of this article is meaning-recognition knowledge of written academic English vocabulary and associations with English course grades. The academic sections from versions one and two of the Vocabulary Levels Test (VLT) (Nation, 1990; Schmitt et al., 2001) were administered to 134 Norwegian-speaking students aged 15 - 17. Participants were first-year upper secondary school students taking the final obligatory English course provided in the Norwegian educational context. On average, learners had high levels of meaning-recognition knowledge (80.93%). However, 58.21% failed to reach minimum mastery levels of 52/60 for the test, and results varied considerably (SD = 8.31). A Spearman correlation revealed significant associations between VLT scores and English course grades. Compared to students who did not reach a mastery level, the odds of receiving a higher English grade were nine times greater for students with a maximum of two mistakes on the academic section of the VLT, and four times greater for students who reached the minimum mastery level. Findings indicate a need for these learners to attain a greater understanding of academic vocabulary in English and suggest the need for a principled focus on academic vocabulary acquisition. Keywords: academic vocabulary; academic achievement; vocabulary testing; second language learning; mastery levels «Mind the gap» - Akademisk ordforråd som prediktor for karakterer i engelsk SammendragKunnskap om akademiske ord er nødvendig for at norske elever i videregående skole skal kunne gjennomføre engelskfaget og for at de skal kunne kvalifisere seg til høyere utdanning. Akademiske ord omfatter ord som forekommer i vitenskapelige tekster fra ulike akademiske disipliner (for eksempel dessuten, forskning). Fokuset i denne artikkelen er forholdet mellom elevers kunnskap om skriftlige akademiske ord og karakterene deres i engelsk. 134 norsktalende elever på Vg1 studiespesialiserende mellom 15 og 17 år tok Nations (1990) VLT, den akademiske delen fra versjon en og to av Schmitt et al. (2001) reviderte test. Resultatene viser at elevene i gjennomsnitt hadde en høy VLT- poengsum (80.93%), men 58.21% ikke klarte å oppnå den laveste anbefalte poengsummen på 52/60 og det var en høy grad av variasjon i resultatene (SD = 8.31). En Spearman-korrelasjon viste signifikante forbindelser mellom resultatene fra VLT og elevenes engelskkarakterer. Sannsynligheten for å ha en høyere engelskkarakter var ni ganger større for elever med maksimum to feil på VLT- testen og fire ganger større for de som oppnådde minimumskravet på 52/60. Funnene indikerer at disse elevene har behov for å utvikle en bedre forståelse av akademiske ord, og de antyder dermed også et behov for fokus på utvikling av akademisk ordforråd i engelskundervisningen. Nøkkelord: akademisk ordforråd, testing av vokabular, engelsk som andrespråk, språkundervisning

Parallellspråkbruk er utbredt i høyere utdanning i dag og refererer til bruk av engelske kursmaterial samtidig som undervisning og aktiviteter er gjennomført i et majoritetsspråk. Dette har utløst bekymringer om den manglende anerkjennelsen av de kognitive kravene som stilles til studenter som må navigere mellom akademiske språk. Tidligere nordisk forskning har vist en økning i arbeidsbyrden for skandinaviskspråklige studenter som må lese akademiske tekster på engelsk, og at et ukjent vokabular kan være et allment hinder for deres leseforståelse, til tross for et stort antall gresk-latinske kognater. Likheter i akademisk ordforråd mellom engelsk og skandinaviske språk kan imidlertid redusere de kognitive kravene til studentene, dersom de har en klar konsepsjon av konstruktet. Det vil si, kunnskap om karaterisk assosiert med dette vokabularet. Derfor undersøker denne studien, basert på metodetriangulering, studenters kunnskap om og konsepsjon av akademisk vokabular. Funn indikerte at deltagerne hadde ekstensiv reseptiv kunnskap om høyfrekvente akademiske ord. De klarte å gjenkjenne vanlige konsepsjoner for konstruktet, som latinske opprinnelser, likheter i stavelse og uttale, og polysemi. Likevel ga flere studenter uttrykk for at det var vanskelig å finne passende oversettelser for gresk-latinske kognater som finnes i akademisk engelsk, og det var en tendens til at L1-frekvensen påvirket oversettelsene. Funnene viste også at studenter gjenkjente vanlige konsepsjoner for akademisk vokabular som et konstrukt, som for eksempel latinske opphav, likheter i stavelse- og uttalemåter og polysemi. Noen deltakere uttrykte likevel en konsepsjon av akademisk ordforråd på norsk som mer hverdagslig enn engelsk, og det kom tydelig fram en usikkerhet hos studentene knyttet til egne konsepsjoner. Resultatene antyder at selv studenter som er kyndige i engelsk kan ha nytte av støtte til å konsolidere sine konsepsjoner av akademisk vokabular, og til å videreutvikle kunnskapen sin om gresk-latinske kognater i akademiske tekster.

Knowledge of academic English vocabulary is essential for upper secondary L2 English learners preparing for university studies, yet previous research suggests students in Scandinavian settings may need support to acquire this lexis (Edgarsson, 2017; Henriksen & Danelund, 2015). The abundance of Graeco-Latin cognates between European languages and academic English has been shown to lessen the learning burden of academic English vocabulary for speakers of Romance languages (Cobb, 2000; Petrescu et al., 2017). However, less research has been conducted for speakers of Scandinavian languages who also have appropriate translations of Germanic origin for this vocabulary. Interestingly, previous studies have indicated that proficient Norwegian-speaking students taking tertiary studies made extensive use of Graeco-Latin cognates when translating academic English vocabulary, but research has yet to expand this investigation to upper secondary students and across proficiency levels. Therefore, the current study investigated if Norwegian-speaking students (N= 132) in their first year of upper secondary education produced Graeco-Latin cognates when translating academic English. Findings showed extensive use of L1 Latinate cognate forms to translate the English target words. However, less proficient learners had significantly fewer cognate translations and significantly more untranslated target words than more proficient learners. Findings suggest that in-class instruction raising awareness of Graeco-Latin cognates in academic English may be worthwhile, especially for less-proficient learners. Keywords: Academic vocabulary, cognates, translation, English language learners, vocabulary knowledge, proficiency, educations