Vurdering av andrespråkselevers språkkompetanse og språkutvikling er en sentral del av læreres arbeid, og forskning har vist at dette er en utfordring for skolene. Det er stor variasjon i vurderingsformer, og skolene mangler ofte vurderingskompetanse. På bakgrunn av dette utarbeidet Utdanningsdirektoratet i 2007 vurderingsverktøyet Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Materiellet er utarbeidet blant annet med referanse til Common European Framework of Reference for Languages (CEFR). I artikkelen redegjør vi for en undersøkelse der målet var å finne ut hvorvidt dette kartleggingsmateriellet er hensiktsmessig for å vurdere andrespråkselevers språkkompetanse. Hoveddataene er innhentet gjennom kasusstudier ved tre grunnskoler, der vi intervjuet skoleledelse og lærere samt observerte kartleggingssituasjoner og klasseromsundervisning. Kasusstudiene ble senere fulgt opp av to spørreundersøkelser, én til de samme skolene, og én til et større antall skoler for å få bredere innsikt i kartleggingspraksis og skolers oppfatninger av denne formen for vurdering. Undersøkelsen viser at flere av informantene mener verktøyet kan bidra til mer tilpasset og systematisk andrespråkopplæring og bedre vurdering av andrespråkselevenes språkkompetanse. Samtidig er det utfordringer knyttet til å bruke vurderingsverktøyet, dette skyldes blant annet mangelfull kompetanse i skolen når det gjelder andrespråkstilegnelse og vurdering av elevenes språkkompetanse. Det er ikke tidligere forsket på bruk av et slikt konkret kartleggingsverktøy i norsk grunnskole. Undersøkelsen kan gi et bidrag til økt kunnskap om vurdering av andrespråkskompetanse og tilpasset undervisning for andrespråksinnlærere.

No abstract

No abstract

Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer. Bokanmeldelse.Kun en liten andel av laererne i norsk grunnskole har formell kompetanse knyttet til opplaering for språklige minoriteter, selv om det nå i de fleste klasser vil vaere elever som har et annet morsmål enn norsk, og som derfor trenger saerskilt tilrettelegging. Boka Med språklige minoriteter i klassen. Språklige og faglige utfordringer er en bok som kan gi laerere noe av den kunnskapen som er nødvendig i forhold til dette mangfoldet i elevgruppa. Boka er en revidert og noe endret utgave i forhold til førsteutgaven fra 2004, blant annet på grunn av de nye laereplanene i Kunnskapsløftet. Disse endringene har etter mitt skjønn gjort boka bedre og tydeligere i forhold til det som sies å vaere intensjonen, nemlig å beskrive hvordan undervisningen i grunnskolen kan tilrettelegges for de minoritetsspråklige elevene, og hvordan opplaeringen kan fremme utviklingen av de ulike språkferdighetene, og å gi laerere økt kunnskap om andrespråkslaering.Boka er en artikkelsamling med i alt 13 ulike bidragsytere fra ulike universiteter og høyskoler i Norge og Danmark, alle med lang og solid erfaring innenfor fagfeltet. Den innledes med et forholdsvis omfattende kapittel av Elisabeth Selj som gir en god introduksjon til fagfeltet og dermed også til boka som helhet. Her presenteres først noen grunnleggende forhold når det gjelder temaer som flerspråklighet, morsmål og andrespråkslaering, og deretter kommer man inn på både andrespråksdidaktikk, laereplaner og arbeidsmåter i ulike fag. Selj setter i dette kapittelet også andrespråkspedagogikken og andrespråks-laeringen inn i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Dette perspektivet blir presentert grundigere i Kamil Øzerks kapittel om laereplanen i grunnleggende norsk, men det kommer også fram i flere av de andre kapitlene. På denne måten blir leserne presentert for et dialogisk språksyn som ser på språklaering som en sosial aktivitet, og dette språksynet avspeiles hos mange av bidragsyterne i måten de vektlegger muntlighet og samtale på, både når de skriver om arbeidet med lese-og skriveutvikling og i forhold til bruk av fagtekster og skjønn-litteraere tekster.To av kapitlene i denne boka er helt nye i forhold til førsteutgaven. Det ene dreier seg om digitale verktøy, et sentralt tema i forhold til Kunnskapsløftet og digital ferdighet som en av de grunnleggende ferdighetene, det andre handler om prøver og kartlegging i opplaeringen for språklige minoriteter. I det sistnevnte kapitlet presenterer Rita Hvistendahl både nasjonale og internasjonale prøver og drøfter disse i forhold til språkkompetansen til minoritetsspråklige elever. Når vi noActa Didactica Norge vet hvilket prøvepress grunnskolen utsettes for i dag, og hvordan resultater fra de ulike prøvene både blir brukt og misbrukt i skoledebatter og i skolens praksis, er dette kapitlet et viktig bidrag for å øke laerernes bevissthet og kunnskap om disse prøvene. En generell styrke i hele artikkelsamlingen er de mange eksemplene fra praksisfeltet og...

No abstract