No abstract

No abstract

Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv Sammendrag Artikkelen gir et praktisk eksempel på hvordan ulike studentgrupper i forbindelse med bygging av nødbivuakk i vinterfjellet opplevde min situasjons-bestemte ledelse som veileder. Teorigrunnlaget viser til situasjonsbestemte ledelsesmodeller og hva som kjennetegner god veiledning i friluftsliv. Data-innsamlingen bygger på kvantitative data fra et spørreskjema og benyttes til å analysere studentenes opplevelse av veileders ledelse ut i fra rangeringsmetoden Visuell Analog Skala (VAS). Fra samme spørreskjema var det også et åpent spørsmål som benyttes til refleksjon over studentenes opplevelse av sikkerhet i undervisningssituasjonen. Resultatene viser at studentgruppene opplevde klare ledelsesforskjeller gjennom de ulike fasene som ledelsen ble delt opp i, men at ledelsesatferden varierte lite i forhold til gruppenes erfaringsgrunnlag. Resultatene tyder på at jeg som veileder i stor grad har blitt påvirket av mine tidligere erfaringer og den potensielle risikoen som ligger ved aktiviteten. Selv om den situasjonsbestemte ledelsen varierte lite mellom de tre gruppene, viser resultatenes store standardavvik at de ulike smågruppene opplevde at ledelsen varierte. Dette tyder på at jeg som veileder til en viss grad har evnet å benytte situasjonsbestemt ledelse i praksis. På grunn av studentgruppenes relativt like oppfatning av ledelsen i de ulike fasene, viser resultatene også noe av vanskelighetene veileder har i forhold til å gjøre en korrekt vurdering av gruppens evner og erfaring i forhold til laeringssituasjonene som oppstår. Sentralt for ledelsen er likevel at studentgruppene opplevde ledelsen som betryggende, noe som gir studentene et godt grunnlag for senere opplevelser i tilknytning til vinterfriluftsliv og bygging av nødbivuakk.

No abstract

Stadig flere av landets unge flytter inn til storbyene. Av alle som kommer har det vaert vanlig at omtrent 60 prosent har flyttet ut igjen innen de er 35 år. Tendensen til å flytte videre har i de siste årene vist tegn til økning. I diskusjoner er det blitt spurt om dette er utslag av at folk likevel ikke er så urbane som vi tidligere har trodd, eller om det skjer fordi folk i økende grad presses ut av byene pga. høye boligpriser og lav boligbygging. Dette notatet bygger opp til å vise at ingen av disse to motsatte forklaringer nødvendigvis er riktige. Når stadig flere flytter inn i ungdomsfasen, vil det bli stadig flere både som blir vaerende etter at de er etablert, og flere som flytter ut igjen i denne fasen. Det er da naturlig at økningen i den andelen som på varig basis blir boende, går ned. Endringene vi har å gjøre med er store, og ved hjelp av betraktninger omkring størrelsesordener i denne prosessen argumenterer vi for at videreflyttingene ut til omlandet og andre steder med stor sannsynlighet vil fortsette å øke. Vi vil i årene som kommer registrere endringer, som naermest uavhengig av hvordan de blir, vil avstedkomme debatt om befolkningsutviklingen i storbyene. Dette notatet er ment som grunnlag for å forstå og tolke hvilke mekanismer vi da står overfor.