No abstract

No abstract

No abstract

LederHvilke utfordringer står litteraturforskningen overfor i dag? Spørsmålet ble reist på en konferanse i Bergen 21. november 2019, i regi av en arbeidsgruppe fra Det Norske Videnskaps-Akademi, med Ellen Mortensen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB, som primus motor. På forhånd var enkelte problemstillinger pekt ut, blant annet forholdet mellom generalister og spesialister og mulighetene for teoretisk fornyelse. Antallet deltakere var høyt, og talelistene etter innleggene var lange. Det tyder på at vi som arbeider med litteraturforskning i Norge har mye å snakke om. Vi har sågar mye usnakket. I en tid da mye av forskningen skjer i forskergrupper, er det ikke for mange slike anledninger til faglig diskusjon. Gleden ved å møtes var da også påtagelig, og diskusjonen var preget av en vennlig og sivilisert tone, med enkelte meningsmarkeringer, men uten de store konfrontasjonene. Om vi møtes oftere til slike diskusjoner, er sjansen stor for at vi kan gå enda dypere inn i problemstillingene og synliggjøre flere av de ulike ståsteder, interesser og preferanser som tross alt finnes. Et velfungerende fagmiljø trenger møtesteder og en kontinuerlig diskusjon om fagets utvikling. I dette nummeret bringer vi en rapport fra konferansen -«Litteraturforskningens utfordringer» -ført i pennen av Erlend Liisberg, som er ph.d.-stipendiat i allmenn litteraturvitenskap ved UiB. Ellers byr vi på tre vitenskapelige artikler, fem anmeldelser og en avhandlingspresentasjon.Peter Svare Valeur interesserer seg for bietoposet i Sylvia Plaths dikt i artikkelen «'The mausoleum, the wax house': Dødspoetikk og bie-topos i Sylvia Plaths bie-dikt». Gjennom en naerlesning av den såkalte «bee-sequence» i diktsamlingen Ariel viser han hvordan Plath fornyer et klassisk topos og knytter dette både til død og poetisk skaperkraft. Artikkelen gir et fornyet blikk på et forfatterskap som ofte leses i vante spor og går i dialog med en omfattende resepsjonshistorie.Suzanne Bordemanns artikkel tar for seg et høyaktuelt begrep i litteraer sammenheng: autentisitet. I vår tid forbindes begrepet gjerne med Karl Ove Knausgårds litteraere virke, men Bordemann utvider diskusjonen ved å undersøke Christa Wolfs autentisitetsbegrep og kontrastere dette med Knausgårds. Artikkelen -med tittelen «'For forfatteren er nemlig et viktig menneske': Om autentisitetsbegrepet med saerlig fokus på Christa Wolfs poetikk»viser at autentisitet er et omstridt begrep som har ulike valører i ulike kontekster.Ellen Rees' artikkel «Bjørnsons Sigurd Slembe og samenes plass i Norges kulturelle arkiv» undersøker hvordan Bjørnsons drama skriver seg inn i samtidens debatt om assimilering av den samiske minoriteten. Den løfter frem «Finnepigens» betydning i dramaet og avdekker hvordan karakteren bidrar til å skape en ambivalens i verket. I sin kontekstualiserende lesning kritiserer Rees også forskningen for å ha oversett og feillest denne ambivalensen, og hun argumenterer for at det finnes spor av «reaksjonaere og til dels rasistiske» holdninger i den tidlige Bjørnson-forskningen.

No abstract