BackgroundIn most countries with sickness insurance systems, general practitioners (GPs) play a key role in the sickness-absence process. Previous studies have indicated that GPs experience several tasks and situations related to sickness certification consultations as problematic. The fact that the organization of primary health care and social insurance systems differ between countries may influence both GPs' experiences and certification. The aim of the present study was to gain more knowledge of GPs' experiences of sickness certification, by comparing data from Sweden and Norway, regarding frequencies and aspects of sickness certification found to be problematic.MethodsStatistical analyses of cross-sectional survey data of sickness certification by GPs in Sweden and Norway. In Sweden, all GPs were included, with 3949 (60.6%) responding. In Norway, a representative sample of GPs was included, with 221 (66.5%) responding.ResultsMost GPs reported having consultations involving sickness certification at least once a week; 95% of the GPs in Sweden and 99% of the GPs in Norway. A majority found such tasks problematic; 60% of the GPs in Sweden and 53% in Norway. In a logistic regression, having a higher frequency of sickness certification consultations was associated with a higher risk of experiencing them as problematic, in both countries. A higher rate of GPs in Sweden than in Norway reported meeting patients wanting a sickness certification without a medical reason. GPs in Sweden found it more problematic to discuss the advantages and disadvantages of sick leave with patients and to issue a prolongation of a sick-leave period initiated by another physician. GPs in Norway more often worried that patients would go to another physician if they did not issue a certificate, and a higher proportion of Norwegian GPs found it problematic to handle situations where they and their patient disagreed on the need for sick leave.ConclusionsThe study confirms that many GPs experience sickness absence consultations as problematic. However, there were differences between the two countries in GPs' experiences, which may be linked to differences in social security regulations and the organization of GP services. Possible causes and consequences of national differences should be addressed in future studies.

Our findings support previous studies concluding that individual patient factors are the most important variables explaining with sickness absence patterns. The study also showed that some GP-factors, and especially factors linked to the composition of the list population, are associated with variations in sickness absence rates and thus important when studying certification practices.

RESULTATER Fastlegenes alder, kjønn og listelengde var ikke assosiert med sykefravaer betalt av Nav. Sannsynlighet for sykefravaer > 16 dager ble redusert for både kvinner og menn når listen inneholdt mange høyt utdannede, høy andel eldre og få uførepensjonister. Menn på lister med høy andel menn og lister med høy andel yrkesaktive hadde også lavere odds for sykefravaer > 16 dager. For kvinner var sykefravaeret lavere ved åpne lister enn ved lukkede lister.FORTOLKNING I tillegg til velkjente individuelle faktorer viser studien at sannsynligheten for sykefravaer påvirkes av den sosiodemografiske sammensetningen av fastlegelisten man tilhører.Utskrivning av sykmeldinger er en viktig oppgave for leger (1, 2). I Norge står fastlegene for omtrent 70 % av alle sykmeldinger (3). I en spørreundersøkelse blant norske fastleger fra 2010 oppga 38 % at de hadde mer enn 20 sykmeldingsrelaterte konsultasjoner hver uke, mens 58 % hadde slike konsultasjoner 6-20 ganger per uke (4). Både i Norge og internasjonalt har man undersøkt hvordan leger håndterer sykmeldingsoppgaven (1, 5). Sykmeldingsforskning er metodisk utfordrende, og kunnskapsgrunnlaget er svakt (1).I kvalitative studier (6-8) og spørre-skjemaundersøkelser blant leger (4, 9-11) rapporteres mange problemer knyttet til sykmeldingsoppgaven (4, 6, 11). I vignettstudier med papirkasus eller videoopptak der leger bedømmer behov for sykmelding (8, 12) er det stor enighet når tilfellene er veldefinerte (12), men sprik når sykdomstilstandene er uklare (8). Dette gjelder saerlig når man sammenlikner leger fra ulike land (12, 13). Hyppigheten av sykmelding er studert med praksisdata knyttet til diagnoser eller pasientgrupper (5,13,14). Begrepet sykmeldingsrater defineres ulikt og gjør sammenlikning av studier vanskelig (2). I tillegg har legene ulikt antall konsultasjoner per dag, ulik tilgjengelighet ved akutte tilstander, og pasientgrunnlaget varierer. I andre studier har man funnet at legene er presise når det gjelder å forutsi lengden på sykefravaeret (15).I Norge gir nasjonale trygderegistre gode muligheter for epidemiologiske studier av sykefravaeret. Fastlegenes sykmeldingspraksis kan studeres ved å koble trygderegistrene med fastlegeregisteret som inneholder data om legene, listelengder og listesammensetning.Det er to registre som brukes i sykmeldingsforskning: Navs sykmeldingsregister og Navs sykepengeregister.Sykmeldingsregisteret omfatter alt legemeldt fravaer basert på innsendte sykmeldinger. 65 % av sykmeldingene gjelder fravaer under 17 dager som vanligvis dekkes av arbeidsgiver (16). Nav identifiserer diagnoser og sykmelders identitet. Det skilles ikke mellom fastlegenes sykmeldinger av egne og andres pasienter eller om det skjedde på legevakt (3).To sentrale studier av norske fastlegers sykmeldingspraksis har brukt sykmeldingsregisteret koblet med fastlegeregisteret: Brage & Kann fant at eldre fastleger sykmeldte mer enn yngre, spesialister mer enn ikke-spesialister og at sykmeldingsfrekvensen økte med økende listelengde. Mannlige leger skrev ut flere sykmeldin...

No abstract