Educational technology provides an opportunity to improve the quality of education. There is, however, a lack of uptake in utilizing the equipment provided, as well as a lack of well-established methods for monitoring the use of educational technology. In this paper, which is based on one of the largest ICT studies in secondary schools in Norway, we explore the relationship between upper secondary school teachers' digital competence analysed by demographic, personal and professional characteristics. The implications of this study are that demographic, personal and professional characteristics, such as a teacher's age, work experience, gender, screen time and ICT education, predict teachers' high or low digital competence in upper secondary school to a certain degree. Further research is recommended in order to validate these preliminary findings.

Artikkelen undersøker lærerens rolle i den spesialpedagogiske tiltakskjeden og videre hvordan elevens medvirkning kan inkluderes i denne prosessen. Tiltakskjeden består av seks faser hvor lærerens rolle er særlig viktig i første, femte og sjette fase. Med utgangspunkt i Lindensjö & Lundgrens (2000) begreper formulering- og realiseringsarenaen, vil vi gjennom et litteratursøk undersøke hva sentrale dokumenter og forskning sier om lærerens rolle og ansvar i den spesialpedagogiske tiltakskjede. Formuleringsarenaen handler om intensjoner og føringer i eksempelvis offentlige styringsdokumenter, mens realiseringsarenaen viser til hvordan disse intensjonene blir iverksatt. I diskusjonsdelen brukes en modell inspirert av Lindensjö og Lundgren (2000) som en analytisk linse for å diskutere artikkelens problemstilling sammen med resultater fra litteratursøket. Våre funn viser at lærernes rolle og ansvar, og elevens medvirkning i liten grad er løftet frem i tiltakskjeden. Resultatet viser at fokus i utvalgte dokumenter og forskingslitteratur har vært/er mer rettet mot saksgang og prosedyrer enn mot lærers rolle, ansvar og barns medvirkning i denne prosessen.

No abstract

SAMMENDRAGDenne posisjonsartikkelen (position paper) ser naermere på hva som konstituerer god utdannings-, studie-og undervisningskvalitet i høyere utdanning i dag med et spesielt fokus på digital laering og forelesningen som undervisningsform. Man ser dette i lys av både styringsdokument og forskning på området, samt noen PEK-prosjekt hvor tre digitale paradoks blir brukt som eksempel på hvor viktig studentene er som medspillere for å heve undervisningskvaliteten. Artikkelen finner at det fremdeles er et gap mellom formulerings-og realiseringsarenaen når det gjelder digitale laeringsformer i høyere utdanning og at det mellom annet er nødvendig å utvikle indikatorer for utdannings-, studie-og undervisningskvalitet for å minske dette gapet. For å klare dette peker posisjonsartikkelen på at man også må ha et sterkere fokus på to nye begrep -digitalt lederskap og laeringsledelsefor å lykkes med å forbedre utdannings-, studie-og undervisningskvaliteten i høyere utdanning Nøkkelord utdanningskvalitet, studiekvalitet, undervisningskvalitet, digitalt lederskap, laeringsledelse ABSTRACT This position paper examines what constitutes good educational, study and teaching quality in higher education today with a special focus on digital learning and lecturing as teaching method. One sees this in the light of policy documents and research in the area, as well as some PEK-projects where three digital paradoxes are used as an example of how important the students are as partners in raising the quality of teaching. This article finds that there is still a gap between formulation-and realization arena when it comes to digital

No abstract