Communicating Conflict: Actors in RT Coverage of the Situation in Ukraine FebruaryÁMarch 2014This article analyses the Russian public diplomacy news organization RT's coverage of the situation in Ukraine in FebruaryÁMarch 2014, the period that culminated with the annexation of Crimea. It finds that enemy images were drawn of the West/USA and of Ukrainian radicals, whereas the liberal opposition and in part the new Ukrainian government were subjected to «symbolic annihilation» Á that is they were not represented at all, only indirectly in depictions of the enemy image of the other actors. Locating these portrayals in the theoretical literature on «strategic narratives», the author interprets them as attempts at achieving consensus around Russia's own perspectives on international affairs, which include the promotion of a world order in which the USA is no longer a hegemon and Russia is respected as a great power.

This chapter examines the place of the Russian Far East in Moscow's security-policy deliberations. Analysing influences ranging from the deployment of Russian armed forces in the Far East to bilateral and multilateral engagements in the Asia-Pacific, and Russian-Chinese attempts at coordination in global politics, the authors find that factors local to the Russian Far East are particularly salient for understanding Russian security policy in the Asia-Pacific. The asymmetry between Russia's underdeveloped Far Eastern region and the populous and economically thriving countries of the Asia-Pacific region represents a significant vulnerability for Russia. Security concerns related to the social and economic underdevelopment of the Russian Far East have thus prevented the 'pivot' from being grounded in broad regional engagement.

No abstract

Anmeldt av Malin Østevik [Juniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, malin@ nupi.no] Den pågående krisen i Ukraina førte til at sikkerhetspolitiske miljøer innen både forskning og politikk for alvor viet oppmerksomhet til hvordan media, og kommunikasjonsteknologi for øvrig, opererer i internasjonale politiske og militaere konflikter. I forbindelse med den amerikanske valgkampen i 2016 nådde denne debatten de brede lag av befolkningen. På tross av at det er tre år siden konflikten i Ukraina brøt ut, framstår derfor Media and the Ukraine Crisis: Hybrid Media Practices and Narratives of Conflict, redigert av Mervi Pantti ved Helsingfors Universitet, fortsatt som en samling relevante studier av dagsaktuelle problemstillinger.Selv har jeg fulgt debattene om media og konflikt fra et statsvitenskapelig ståsted, og det er også ut fra et slikt perspektiv jeg omtaler denne boken. Felles for mange politisk orienterte analyser av innflytelsesoperasjoner, informasjonskrig, propaganda og lignende, er at de ikke tar de enkelte mediene og deres institusjonelle saeregenheter på alvor. Det fremste bidraget til antologien Media and the Ukraine Crisis er derfor nettopp at den presenterer detaljerte og nyanserte empiriske studier av ulike former for media med ulike relasjoner til og roller i konflikten i Ukraina. Flertallet av bokens bidragsytere kommer fra medie-og/eller kommunikasjonsstudier og denne fagtradisjonens perspektiver er klart av interesse for de bredere debattene om media, kommunikasjonsteknologi og konflikt.Kanskje nettopp fordi «media» som en faktor ikke er fremmed for kapittelforfatterne unngår de også en viss mystifisering som man gjerne kan lese i andre bidrag som tar for seg kommunikasjonsaspekter ved konflikten i Ukraina. Å se på «the complex and multilevel Ukraine conflict as it is imagined and enacted in and through the various media and in various national and transnational settings» som «an elementary dimension of conflict» (s. xvi), i motsetning til noe nytt og ukjent, er produktivt hva gjelder å frambringe ny empiri og interessante analyser. Redaktøren og forfatterne unngår på denne måten i tillegg den stereotypiske framstillingen av