Korpus er en type digitale språkressurser (maskinlesbare tekstsamlinger) som er mye brukt i moderne lingvistikk som empirisk støtte for studiet av ulike språklige fenomener. Korpus kan med hell brukes i fremmedspråkundervisningen, men er frem til nå ikke i tilstrekkelig grad blitt tatt i bruk i norsk skole og høyere utdanning. I denne artikkelen gir vi en gjennomgang av eksisterende forskningslitteratur på feltet, med hovedvekt på bidrag fra det angloamerikanske språkområdet. Deretter går vi gjennom to korpus som er tilgjengelige for norske brukere, Norwegian-Spanish Parallel Corpus og Oslo Multilingual Corpus. Vi viser hvordan disse korpusene kan brukes i undervisningen av ulike språklige fenomener, fra vokabular til sosiolingvistiske fenomener. På grunnlag av eksisterende forskning på pedagogiske applikasjoner av korpus samt våre egne forslag til undervisningsopplegg er det grunn til å tro at bruk av korpus vil kunne være et verdifullt bidrag til fremmedspråkundervisningen i norske klasserom. Likevel finnes visse utfordringer som hindrer at korpus tas i bruk. Både mangel på tid, gruppestørrelser og teknologiske hindre kan stå i veien. Bruk av korpus i fremtidens klasserom er også nært knyttet til ulike trender, både innenfor teknologi og forskning. For det først blir datateknologi stadig mer tilgjengelig, parallelt med at elevenes og studentenes digitale kompetanse øker. Dette er fenomener som begge skulle tilsi økt bruk av korpus. Videre er det en sterk bevegelse for å åpne opp tilgang til forskningsdata og –ressurser (Open Access) og denne bølgen kan også brukes til å åpne opp forskningsressurser, herunder korpus, for læringsformål. Til syvende og sist er spørsmålet om bruk av korpus i klasserommet imidlertid avhengig av en tettere dialog mellom lærere og korpuslingvister, både i lærerutdanningen så vel som gjennom faglig oppdatering underveis i yrkeslivet.

No abstract

RESUMENEste artículo sugiere un enfoque nuevo a la enseñanza de las dos estructuras gramaticales la pasiva refleja y el "se" impersonal para las clases universitarias de E/LE. Concretamente, se argumenta que las dos se deberían tratar como construcciones pasivas, basada en un análisis léxico-funcional de ellas que enfoca la lingüística contrastiva. Incluso para la instrucción de E/LE, se recomienda una aproximación contrastiva en la que se enfocan tanto la reflexión metalingüística como la competencia del estudiante en el L2. Específicamente, el uso de córpora lingüísticos en la clase forma una parte integral de la instrucción. El uso de un corpus estimula la curiosidad del estudiante, le expone a material de lengua auténtica, y promulga la reflexión inductiva independiente. Palabras clave: E/LE, pasiva refleja, se impersonal, voz pasiva, lingüística contrastiva, corpus, competencia lingüística, metalingüística Teaching the Spanish passive and impersonal se-constructions to students of Spanish as a foreign language. How many distinctions are necessary?ABSTRACT This article suggests a new approach to the teaching of the two grammatical constructions the pasiva refleja and the "se" impersonal in the classrooms of Spanish as a second language at university level. Concretely, it is argued that both constructions should be treated as a passive construction, based on an LFG-analysis of them that focuses on contrastive linguistics. A contrastive approach is recommended also for the instruction of Spanish as a second language, where meta-linguistic contemplation as well as linguistic competence is emphasized. Specifically, the use of a linguistic corpus in the classroom is an integral part of the instruction. The use of a corpus stimulates the student's curiosity; it exposes him/her to authentic linguistic material, and promotes independent, inductive reasoning.

This article examines, by way of linguistic analyses, to whom or what Colombian newspapers assign notions of responsibility, cause or blame when they address the topic of poverty. It is our assumption that specific attitudes may reveal themselves in linguistic patterns (among other things). Here, we examine the verbs that appear with the word pobreza (poverty) as syntactic and semantic argument. Specifically, we examine the agent, or highest argument of the different verbs in detail, since the agent is the initiator of the verbal action and thus has the potential of accepting responsibility or blame for the action described.

In this paper we explore how some of the largest US-newspapers linguistically frame immigrants to the USA in articles about Mexican and Central American immigrants. Specifically, it is a corpus-assisted discourse study which examines the frequency of different semantic predicate-types with (im)migrant subjects and (im)migrant by-agents in the quest for underlying positive or negative biases. We wish to ascertain what activities (im)migrants are presented as taking part in, principally as agents. The analysis shows that more than half of the (im)migrant/predicate-pairings reflect the dictionary definitions of (im)migrant. However, immigrants are described as illegal 66% of the times that their location is mentioned with an immigrant/predicate-pairing. The non-definition-confirming pairings also show evidence of a negative framing of immigrants, but not of migrants. Furthermore, immigrants are more often than migrants cast as agents of activities that do not simply reiterate their status as (im)migrants. Finally, we found evidence of the Negation Bias in the immigrant/predicate-pairings.