ForordDe første nasjonale anbefalinger om isolering av pasienter i sykehus ble publisert av Helsedirektoratet i 1980. Anbefalingene ble revidert i 1988. Anbefalingene har siden vaert et hjelpemiddel i arbeidet med å forebygge smittespredning i norske sykehus.Endringer i infeksjonspanoramaet, blant annet en økt forekomst av multiresistente mikroorganismer og flere nyoppdagede infeksjonssykdommer, har gjort det nødvendig å oppdatere retningslinjene. På oppdrag fra Statens helsetilsyn opprettet derfor Norsk forum for sykehushygiene i 1996 en arbeidsgruppe for å revidere retningslinjene. Utkastet til reviderte retningslinjer har vaert på bred høring i fagmiljøene i 1997/98. Arbeidstilsynet og tidligere Folkehelsa bidro aktivt i revideringsarbeidet.I forbindelse med omorganiseringen av den statlige helseforvaltningen i 2002 ble ansvaret for å revidere retningslinjene overført fra Statens helsetilsyn til Sosial-og helsedirektoratet. Ferdigstillelsen har skjedd i et naert samarbeid mellom Sosial-og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Den foreliggende veilederen baserer seg i alt vesentlig på arbeidsgruppens forslag, men er utarbeidet videre og er endret på enkelte vesentlige punkter.Denne veilederen er å anse som faglige anbefalinger og råd. Rådene skal vaere av god kvalitet og skal beskrive hva som er god praksis. Det vil likevel alltid vaere det enkelte foretakets plikt -og til daglig den enkelte helsearbeiders plikt -å vurdere om rådene skal eller bør følges i konkrete situasjoner, og som vil vaere ansvarlig for de valgene som gjøres. Rådene kan ha betydning for så vel infeksjonskontrollprogrammet og katastrofe-og beredskapsplaner som for internkontrollprogrammet.Denne veilederen retter hovedoppmerksomheten mot de rent tekniske forholdene i forbindelse med isolering, men omsorg for pasientene som må isoleres pga. infeksjon skal omfatte mye mer. Det å ha en infeksjon som nødvendiggjør isolering kan for pasienten oppleves som et traume eller en livskrise. Det er viktig at helsetjenestens tilbud er helhetlig, at pasientens verdighet ivaretas og at det gis støtte til pasientens egen mestring."Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner" er ment som en veiledning i det lokale kvalitetssikrings-og forbedringsarbeidet. Ved utarbeidelse av lokalt regelverk i den enkelte helseinstitusjon må det tas hensyn til lokale forhold. Mange av de forholdene som veilederen omtaler, reguleres også av en rekke lover og forskrifter som er tatt med i Vedlegg IV. Ikke minst gjelder dette smittevernloven, forskrift om smittevern i helseinstitusjoner -sykehusinfeksjoner, forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer) og arbeidsmiljøloven § 19. De løsningene som helseinstitusjonen velger for bruk av isolering til å forebygge smittespredning må også vaere i samsvar med dette regelverket.Oppdateringer av veilederen vil bli bekjentgjort. Siste versjon vil alltid kunne finnes på Internett på Folkehels...

AimsTo gain a comprehensive understanding of nurses' infection control practices, antibiotics stewardship attitudes and self‐efficacy when caring for patients with multidrug‐resistant bacterial infections in a hospital setting.BackgroundMultidrug‐resistant bacteria cause a substantial health burden by complicating infections and prolonging hospital stays. Attitudes and self‐efficacy can inform professional behaviour. Nurses' attitudes and self‐efficacy concerning multidrug‐resistant bacteria, infection prevention and control and antibiotic stewardship are vital in keeping patients safe.DesignA descriptive and convergent mixed‐methods design involving quantitative and qualitative approaches was used.MethodsTwo hundred and seventeen nurses working in clinical practice at seven different hospital wards (i.e., general medicine, surgical, haematological and oncology) at a Norwegian university hospital were invited to participate. Data were collected in February and March 2020 via two questionnaires: the Multidrug‐Resistant Bacteria Attitude Questionnaire and the General Perceived Self‐Efficacy Scale (n = 131) and four focus group interviews (n = 22). The data were analysed using descriptive statistics and systematic text condensation.ResultsMost nurses showed moderate knowledge, adequate behavioural intentions towards infection prevention and antibiotic stewardship, and high self‐efficacy. However, they reported negative emotions towards their knowledge level and negative emotions towards nursing care. The nurses appeared uncertain about their professional influence and role in antibiotic stewardship practices. Organisational and relational challenges and ambivalent perceptions of nurses' role were potential explanations.ConclusionNurses report moderate attitudes and high self‐efficacy when caring for patients with multidrug‐resistant bacterial infections. This study suggests that nurses experience organisational and relational factors in their work environment that challenge their attitudes towards infection prevention and control and antibiotic stewardship practices. Measures that strengthen their knowledge and emotional response underpin correct infection prevention and control behaviour. A role clarification is needed for antibiotic stewardship.No Patient or Public Contribution.Relevance to clinical practiceMeasures to increase attitudes towards infection prevention and control, antibiotic stewardship and multidrug resistance is recommended. Measures should be taken to overcome organisational challenges. A clarification of the nurses' role in antibiotic stewardship is needed.

No abstract

Tiltak rettet mot tannhelsetjenesten 19 7.1 Opprettelse av en fagkomite/gruppe for styrking av utvikling og implementering av faglige retningslinjer for antibiotikabruk i tannhelsetjenesten. .