HOVEDBUDSKAP Førstegangs generaliserte tonisk-kloniske krampeanfall inndeles i provoserte og uprovoserteInndelingen har betydning for valg av behandling og for vurdering av risikoen for nytt anfall En grundig utredning er avgjørende for å kunne skreddersy behandlingen til den enkelte pasient BAKGRUNN Førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall er en hyppig årsak til akuttinnleggelse. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over epidemiologi, etiologi, utredning og behandling av slike anfall.KUNNSKAPSGRUNNLAG Artikkelen er basert på et skjønnsmessig utvalg av engelskspråk-lige artikler funnet ved søk i PubMed og på forfatternes egne kliniske erfaringer.RESULTATER Førstegangs generaliserte tonisk-kloniske krampeanfall inndeles i provoserte og uprovoserte. Provoserte anfall forekommer i naer tilknytning til systemiske forstyrrelser, som hypoglykemi eller alkoholabstinens, eller en lokal cerebral affeksjon, slik som hjerneslag eller hodeskade. Ved uprovoserte anfall kan man ikke påvise slike faktorer. Insidensen er på rundt 35/100 000 personår og 50/100 000 personår for henholdsvis provoserte og uprovoserte anfall. Genetisk predisposisjon og livsstil er viktige risikofaktorer for begge typer anfall. Utredningen i sykehus består av grundig anamnese, somatisk og nevrologisk undersøkelse, EKG, standard-EEG og cerebral MR. Ofte gjøres dessuten cerebral CT akutt. Ved provoserte anfall vil behandlingen og residivfaren avhenge av årsaken. Oppstart av antiepileptika etter ett uprovosert anfall kan redusere risikoen for nye anfall, men på lang sikt er det ikke vist noen reduksjon sammenliknet med det å avvente behandling til etter anfall nummer to.FORTOLKNING Pasienter med førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall er en heterogen gruppe. Grundig utredning er nødvendig for å kunne skreddersy behandlingen og redegjøre for prognosen.Et førstegangs generalisert tonisk-klonisk krampeanfall er en hyppig årsak til akuttinnleggelse. Episoden er gjerne både skremmende og dramatisk for den det gjelder og for pårørende eller andre som er vitne til anfallet. På sykehuset er det viktig å utrede pasienten for å finne den tilgrunnliggende årsaken og gi best mulig behandling og for å kunne si noe om prognosen, det vil si risikoen for nye anfall. For pasienten kan et slikt anfall få store konsekvenser i dagliglivet, blant annet når det gjelder muligheten for å kunne kjøre bil. Videre skaper det usikkerhet og engstelse for nye anfall, noe som lett fører til begrensninger i livsutfoldelsen (1).Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over hvordan slike anfall klassifiseres samt gi noen råd om utredning og behandling av pasienter med førstegangs krampeanfall. Vi bygger på litteratur og egen klinisk erfaring. KunnskapsgrunnlagDenne artikkelen er basert på søk i PubMed, der vi har benyttet søkeordene «first seizure», «first generalized tonic-clonic seizure og «first GTC seizure». Søkeordene ble først benyttet hver for seg.

No abstract

No abstract