Materialet i denne åpen tilgang-versjonen av publikasjonen omfattes av åndsverkloven og er utgitt under lisensen Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal (CC BY 4.0). Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. Fullstendig lisenstekst kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no Merk at andre rettigheter, som reklamerettigheter, personvern og ideelle rettigheter, kan begrense bruken av dette materialet.Boken er fagfellevurdert i henhold til UHRs retningslinjer for vitenskapelig publisering.

Denne fjerde NAFOL-boken er nok et viktig bidrag til kunnskapsfeltet om og for lærerutdanningen. Som tidligere NAFOL-bøker inneholder den en samling av forskningsartikler om verdi og validitet i lærerutdanningsforskning som krysser nasjonale grenser, fagdisipliner og ikke minst utdanningsnivå, fra barnehage til videregående og forskeropplæringen. Med artikler fra England, Østerrike, Italia, Island og Norge gir boken et innblikk i dagens internasjonale lærerutdanningsforskning, særlig med tanke på at data er hentet inn fra Hviterussland og hele Europa. Også i denne boken har vi valgt å beholde originalspråket artiklene er skrevet på, og det er med glede vi ser at flere norske forskere melder seg inn i det internasjonale forskningsmiljøet ved å skrive på engelsk. Samtidig er det viktig å ivareta det norske språket i forskningsformidlingen, og denne boken søker etter å finne en balanse mellom internasjonal og nasjonal formidling. Det er et stort mangfold både i forskningstematikken og forskningsmetoder, noe som preger forskningsfeltet. NAFOL står sentralt i denne positive utviklingen med sine vel 200 tidligere og nåværende stipendiater. NAFOL-bøkene, og ikke minst denne boken, gir et godt bilde av dagens lærerutdanningsforskning. NAFOLs arbeid og bidrag til lærerutdanningsforskning er kjent langt utover Norge, og denne boken symboliserer den internasjonale dialogen om lærerutdanningsforskning som NAFOL aktivt deltar i. Boken er en unik kilde for forskere som ønsker å holde seg oppdatert om norsk og internasjonal lærerutdanningsforskning.

This study explores how Norwegian school leaders develop their capacity for instructional leadership, a leadership style that is strongly related to school effectiveness and school improvement across a range of national school systems. The concept captures important aspects of Norwegian school leaders’ task preferences. To gain further insight into the process of developing the capacity for instructional leadership, this study links instructional leadership to school leaders’ core practices. The multidimensional concept of core practices views school leaders as goal oriented and actively involved in teachers’ collaboration and professional development, observation, and supervision. Moreover, the concept covers school leaders’ efforts to redesign and improve their schools’ instructional programs. In this study, school leaders assessed instructional leadership related to three distinctive core practices: observation and supervision, collaborative learning engagement, and time allocation for data use. Multiple regression analyses were conducted, and overall, the regression model, with all the predictors included as a set, was significant. 28.5% of the variance in school leader's capacity for instructional leadership is explained by the three distinct factors. The results indicate that when school leaders adapt core practices of leadership to their work context, their capacity as instructional leaders increases. The findings and implications will be discussed.

Overordnet del av læreplanverket (LK20) gir uttrykk for at lærere skal være aktivt del­takende i profesjonelle læringsfellesskap med den hensikt å utvikle et innovativt og faglig lærersamarbeid som bidrar til økt lærerkompetanse og forbedret undervisnings­praksis. Denne studien legger til grunn en retningsbestemt hypotese om at læreres til­hørighet i profesjonelle læringsfellesskap og deres profesjonstilfredshet påvirker deres undervisningspraksis. Studien er en tverrsnittstudie bestående av varians- og regresjons­analyser av lærervurderte variabler fra 20 barneskoler i tidligere Hedmark fylke. Resul­tatene viser at lærere vurderer sin undervisningspraksis som relativt god, uavhengig av styrken de tillegger det profesjonelle læringsfellesskapet. Læreres vurdering av sin profesjonstilfredshet betyr mer enn profesjonelle læringsfellesskap når det gjelder deres vurdering av sin undervisningspraksis. Studien avdekker likevel noen mønstre og sam­menhenger som kan tyde på at profesjonelle læringsfellesskap har betydning, og at studiens hypotese til dels kan bekreftes. Det er sterkere gjensidig forklaringskraft mellom variablene i skoler hvor lærere oppfatter at det er sterke profesjonelle lærings­fellesskap. I disse skolene kan læreres vurdering av profesjonelle læringsfellesskap og egen profesjonstilfredshet sammen i større grad forklare deres vurdering av egen undervisningspraksis, sammenlignet med skoler hvor profesjonelle læringsfellesskap vurderes som svake. Det er vesentlig å forstå utvikling av profesjonelle lærings­fellesskap som noe mer enn å redusere den privatpraktiserende lærers innflytelse. Det handler også i stor grad om å utfordre og endre både kollektive og individuelle verdier, oppfatninger og handlingsmønstre. Skolekulturen har sannsynligvis betydning for hvor­dan man opptrer som enkeltlærer i møte med elevene.