People's contact with nature has become less frequent, and their experience of nature has become less comprehensive than earlier. The level of knowledge about species has significantly decreased and teaching biology outside the classroom has become less common. The motivation for this study is to try to counteract these trends: its aim is to evaluate a teaching sequence in teacher education where a field course and the collection of organisms were central components. Seventeen months after the teaching sequence, fifteen students took a species identification test and responded to a questionnaire, and four of them were interviewed. Findings indicate that although their level of knowledge about species had decreased by 39.1% since they had finished the course, the teaching had positively influenced the students' interest in nature, their pleasure at being out in nature, and their overall experience of nature. Their ecological understanding and understanding of biodiversity and sustainable development was less influenced. The teaching was perceived as relevant for their own future work as science teachers.Innledning «Det var først på ekskursjonen til Fjelldalen at det løsnet, og jeg fikk åpnet øynene for planteverdenen. Det var en ny verden som ble synlig. Da jeg var med familien min på fjelltur en uke seinere, spratt jeg rundt og kommenterte navnet på alle artene jeg kunne. Jeg opplever å ha fått erfare den opplevelsen vi ønsker å gi elevene gjennom artskunnskapen» (Guro, laererstudent, GLU, 1 -7). PER IVAR KVAMMENHøgskolen i Innlandet, Norway per.kvammen@inn.no ELI MUNKEBYE NTNU, Norway eli.munkebye@ntnu Per Ivar Kvammen er dosent i realfagsdidaktikk ved HINN, Høgskolen i Innlandet, Fakultet for laererutdanning og pedagogikk. Han underviser og veileder på barnehagelaererutdanning, grunnskolelaererutdanning og master i realfagenes didaktikk. Hans interesseområder er uteundervisning i naturfag og undervisning i naturfag i det flerspråklige klasserommet.Eli Munkebye er førsteamanuensis i naturfagdidaktikk og er ansatt ved Institutt for laererutdanning ved NTNU. Der underviser og veileder hun på masterutdanning. Hun har et bredt interesseområde, som strekker seg fra den utforskende samtalen som finner sted mellom laerer og elev, bruk av naturen som laeringsarena, baerekraftig utvikling og naturvitenskapens egenart.

Experiences shows that the knowledge of species among teacher students has decreased the last twenty years, and recent research from different parts of the world shows the same: The knowledge of species is decreasing. As an introduction to their science teacher education 39 students followed a course over seven weeks, where they learned more about plant and animal species in three different biotopes:forest, mountain and freshwater. The students replied to a questionnaire five weeks after the course. Both the three days field course and making their own collection of different plants and animals had great positive impact on the students learning of species. The students expressed that the practical work with plants and animals has increased their interest in science, will have positive impact on their work as science teachers and has increased their pleasure to be out in nature. The author ask for a discussion about species knowledge, biodiversity and field work in teacher education.

Prosjektet ”Bedre læringsstrategier i realfag”, et samarbeidprosjekt mellom Nes kommune i Akershus og Høgskolen i Hedmark, startet som et skole-foreldreinitiativ for å oppnå bedre læringsresultater og utjevne sosiale forskjeller i Nes-skolen. Initiativet kom som følge av gjentatte nedslående resultater fra de internasjonale undersøkelsene PISA (OECD, 2003) og TIMSS (Grønmo, Bergem, Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004). Prestasjonene til norske elever i naturfag og matematikk er nå under det gjennomsnittlige OECD-resultatet (Kjærnsli, Lie, Olsen, & Roe, 2007). Tidligere har det blitt rapportert at elevene har et begrenset repertoar av læringsstrategier (Kjærnsli, Lie, Olsen, Roe, & Turmo, 2004; Lie, Kjærnsli, Roe, & Turmo, 2001). Som følge av funn i disse internasjonale undersøkelsene har begrepet læringsstrategier fått aktualitet og blitt løftet frem som en mulig vei til bedre læring (Elstad & Turmo, 2006). Den siste PISA-undersøkelsen (Kjærnsli et al., 2007) gir bare svak støtte til at bedre oppøving av gode læringsstrategier vil fremme elevenes læring i faget. Hvordan læringsstrategier tilpasset situasjoner og fag vil kunne fremme læring, er noe av det vi vil studere nærmere i dette prosjektet.

A research project in freshwater ecology is described whose main intentions are: 1) to increase the contact between the University of Oslo and a local community; 2) to solve actual problems for the local community by prosecuting applied research without interfering with the researchers' demand for free choice of research items; and 3) to allow for a larger student population without increasing the supervisory staff (compatible with steadily falling grants).The Voss Project is a cooperative project between the Zoological Institute of the University of Oslo and the Voss District Council, western Norway. It was initiated to analyse the Voss River system, which is threatened by eutrophication and water-power development.The research is mainly carried out by Cand.Real. students, who live for 1–2 years in the local community. During the work, an intensive exchange of information about biological and social items, and about municipal politics, naturally takes place.

I artikkelen presenteres en kasusstudie av to laereres samarbeid om å utvikle en inkluderende fagundervisning i klasser der noen elever laerer norsk og fag parallelt. Med inkluderende fagun dervisning forstås her en undervisning der høye forventninger møtes med høy grad av støtte til elever med behov for det. Gjennom et skoleår deltar to erfarne mellomtrinnslaerere, en andrespråks laerer og en naturfaglaerer, i et forskningsprosjekt der de prøver ut undervisningsopplegg med ulike støttestrukturer. Laerernes samarbeid belyses gjennom en studie av deres oppfatninger om under visningssituasjonen og bruk av støttestrukturer. Det er foretatt en kvalitativ analyse av laerernes svar på skriftlige spørsmål og bidrag i filmede samtaler med andre laerere. Analysen viser at det saerlig er tre støttestrukturer laererne er opptatt av: arbeid med fagspråk med vekt på ordforrådet, bruk av elevenes førstespråk som ressurs og den valgte undervisningsmodellen med språkundervisning i forkant av fagundervisningen. Avslutningsvis diskuteres på hvilke måter slike støttestrukturer styr ker grunnlaget for en likeverdig og inkluderende fagundervisning. Kasusstudien illustrerer både hva laererne oppfatter som vellykket, og hvilke dilemmaer de står i. Slik bidrar den til å utfylle for ståelsen av hvordan laerere oppfatter og tar i bruk støttestrukturer som er kjent fra faglitteraturen.