The aims of the researchers were to explore the experiences of non-Western immigrant women living with chronic pain in Norway. Nine individual interviews were conducted and analyzed with a phenomenological approach. We found that the women were wavering between different models to explain their pain. Our analysis of the women's stories makes us believe that a complexity of stressful factors in their lives as immigrant women are influencing their experience of pain and that encounters with health care personnel fail to meet their needs. Our findings reflect a need for broader approaches to help immigrant women with chronic pain.

Bakgrunn: Det er eit nasjonalt mål at halvparten av alle studentar skal ha eit utanlandsopphald i løpet av studietida. Studentutveksling har vist seg å vere viktig for å oppnå interkulturell kompetanse, men det manglar kunnskap om korleis sjukepleiarane nyttar denne kompetansen i framtidig arbeid. Slik kompetanse er sentral for å møte behovet om likeverdige helse-og sosialtenester i eit eirkulturelt samfunn.Føremål: Føremålet med studien var å utvikle kunnskap om korleis norske ferdigutdanna sjukepleiarar brukar erfaringar frå praksisopphald i det globale sør, i arbeidslivet.Metode: Studien har eit kvalitativt design der det er nytta både opne spørsmål i eit spørjeskjema (n = 77) og individuelle intervju (n = 4) av ferdig utdanna sjukepleiarar som i studietida hadde praksis på Madagaskar. Dataa blei samla inn ved elektroniske spørjeskjema i mai 2020 og intervju hausten 2020. Her fekk informantane spørsmål om praksisoppholdet på Madagaskar, og korleis dei brukar laeringsutbytta frå praksis inn i arbeidslivet.Resultat: Studien viser at erfaringar frå praksisopphald i det globale sør gir interkulturell kompetanse, men òg personleg og fagleg vekst. I etterkant peikar informantane på at dei som ferdigutdanna sjukepleiarar prøver å ha ei bevisst tilnaerming til minoritetspasienten, ettersom dei hugsar korleis det kjendest å vere den som kom utanfrå. Perspektivet takksemd, som i stor grad er knytt til oppleving av ulikskapar i helsetenesta, har for mange gitt motivasjon til å arbeide for å realisere likeverdige helse-og omsorgstenester.Konklusjon: Studien viser at sjukepleiarane har tileigna seg interkulturell kompetanse gjennom praksisperioden på Madagaskar. Dei rapporterer at dei brukar denne kompetansen aktivt i møte med pasientar frå andre kulturar. Funna våre indikerer at tidlegare utanlandsstudentar kan få ei brubyggjarrolle der dei ser behova til minoritetspasienten, samtidig som dei kan tilpasse dei til ein norsk kontekst. Dette kan tyde på at praksisutveksling til det globale sør også i framtida bør ha ein sentral plass i norsk sjukepleiarutdanning.

HovedbudskapGod informasjon i forkant og veiledning underveis var viktig for at studentene på utveksling til Kamerun og Thailand skulle oppleve at de fikk et forutsigbart, engasjerende, spennende og laererikt opphold.Stortingsmeldingen «En verden av muligheter -internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning»har satt et langsiktig mål om at halvparten av norske studenter skal ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden 1 . Nå er det 16 prosent som reiser ut 1 . En strategi for å nå målet er at universitetene må finne nye partnerinstitusjoner i utlandet.