This research was conducted as part of a Technical and Vocational Education and Training (TVET) programme in Technical and Industrial Production and is a collaboration between Aas upper secondary school in Akershus and the Department of Vocational Teacher Education at Oslo Metropolitan University (OsloMet). Starting in autumn 2017, simulated welding has been the first step in the use of simulation teaching in order to produce qualified professionals. In TVET education, Virtual Reality technology is a new training tool for welding, and little is known about the pedagogical approaches and didactic challenges. This article is based on interviews that were conducted with teachers and their immediate supervisors to gain insight into their prior knowledge, the approaches they intended to use, and their initial experiences of the introduction of simulation-based teaching. The research consists primarily of qualitative analyses, based on a phenomenological approach. The focus for the article is the possibilities and limitations of a virtual welding machine, as well as how it might be introduced as an educational and didactic tool in upper secondary school. The article provides useful knowledge for those who will be using some form of simulation in teaching in general and for simulated welding in particular. This applies to both current TVET teachers and those undergoing Technical and Vocational Teacher Education.

After running online Technical and Vocational Teacher Education (TVTE) classes for five years we have collated our experiences and thematically probed them through the following questions: (1) What are the pedagogical and didactic considerations with online TVTE (2) What are the technical challenges? (3) What opportunities and limitations have emerged? (4) How do the teachers and students experience online teaching? (5) How do teachers compare online teaching with on-campus teaching? Our experiences where accumulated through the TVTE in the Technological Programme (TP) at Oslo Metropolitan University (OsloMet), and are based on both teacher and student responses, learning logs, evaluations, and anonymised student data. In short, online study has helped us to achieve a larger geographical spread of students. The students experience online study as flexible, as they do not have to meet on campus every week. The technology has worked and allows for further development of the subjects being offered. It appears to be an equal opportunity offered compared to the campus-based with greater flexibility according to where the student is located. The workload also appears to be manageable for teachers who are engaged in the online class environment.

Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet.