High drug related mortality has been registered in Norway. Although comparison between countries relies on a standard international coding system of diseases, different practices in verifying cause of death and applying codes could lead to variation. The comparison gives no information on drug findings or drug patterns underlying the cause of deaths. To evaluate deaths involving illicit drugs in Norway, we examined drug patterns in 2735 forensically examined post-mortem samples collected from 15-64 year-old individuals from 2000 to 2009. There were four times as many men as women among the deceased illicit drug users, and the majority were in the age group 25-44 years. The number of deceased showing signs of illicit drug use has gradually declined during the study period. The decline was found among younger individuals, while a larger proportion of the deceased were above 45 years of age in 2009, compared to 2000. Cases positive for heroin, ethanol, ecstasy and flunitrazepam were fewer in 2009, while the prevalence of amphetamine, cannabis, methadone and other opioids has increased. The prevalence of methamphetamine has increased ten fold, and the prevalence of benzodiazepines doubled. Thus, the drug pattern and age of the deceased has changed markedly during the last 10 years. Heroin and ethanol use has partly been substituted by use of amphetamines, cannabis, benzodiazepines and other opioids. This change could possibly be explained by the prolonged survival of drug users on substitution treatment and by the reduced toxicity of consumed drugs.

Unnatural deaths that occur during drug use but are not accidental poisonings are not included in the regular «overdose statistics». These deaths account for a significant proportion, and are in all likelihood being underreported. They are somewhat different from the accidental poisonings in terms of their gender distribution and circumstances.

Re: Fosterdiagnostikk med blodprøver692Flere tester for det samme, og mer til?Kjell Åsmund Salvesen advarer i sin kommentar mot å rope ulv ved innføringen av non-invasiv prenatal testing (NIPT) og konkluderer med at NIPT ikke erstatter ultralyd, men at det kan vaere et egnet supplement (1). Innspillet til Salvesen minner om ultralydlegen som klaget på at hans ultralydapparat var gammelt, ubrukelig og farlig. Etter mye mas fikk han ett nytt apparat, men det gamle ble ikke kassert. Det ble satt på bakrommet som reserve. Det gikk ikke lenge før det var i fullt bruk igjen, og etter noen år skulle begge apparater erstattes -de var gamle, ubrukelige og farlige. Ultralydlegen kunne sitt rop om ulv.Denne gangen er det motsatt. Salvesen mener at det å problematisere NIPT er å rope ulv unødig. En dårlig metode -kombinert ultralyd og blodprøve (KUB) -skal suppleres med en ny og bedre. Enkelt og greit.I en studie, hvor Salvesen var medforfatter, fant man at langt under halvparten av legene forholder seg til kriteriene i bioteknologiloven for KUB (2). Det å vurdere at en metode også kan komme til å brukes utenfor det den opprinnelig ble tiltenkt, burde derfor ikke vaere fremmed for Salvesen.Allerede nå arbeider man intenst med å utvide antall tilstander man kan teste med non-invasiv prenatal diagnostikk (NIPD), og prisene vil ganske sikkert synke, slik Salvesen spår. Det er vanskelig å se hvorfor NIPD hovedsakelig skulle brukes til å oppdage trisomier. Hva er det med disse, og med Downs syndrom spesielt, som gjør at det er verdt å bruke minst 390 000 norske kroner på hvert ekstra tilfelle som oppdages (3)? Og hvorfor skulle vi ikke samtidig kunne undersøke en lang rekke andre tilstander?Salvesen sier videre: «Spørsmålet om hvordan vi skal håndtere informasjon fra helgenomsekvensering gjelder ikke bare i fosterlivet, men også for barn og voksne i alle aldre.» (1) Det er derfor ingen grunn til å rope ulv. Her kan det synes som om fostermedisineren ikke ser forskjell på et foster og et født menneske. I det første tilfellet vil informasjonen brukes til å bestemme eksistens eller ikke. I det siste vil det normalt ikke vaere slik. Ser man ikke forskjellen, vil man kunne hevde at personer med visse genetiske egenskaper bør avlives.