I artikkelen presenteres karakteristiske trekk ved ukeprøva, som brukes som del av skolens vurderingsarbeid. Ukeprøva er en mye brukt teksttype som er gjenstand for sterk debatt, både i og utenfor skolen. Studien er basert på nærstudium av et materiale som består av 42 ukeprøver, med særlig vekt på innholdsmessige, formmessige og funksjonelle trekk. Resultata av analysen presenteres i to hoveddeler. Først anlegges et heilhetsperspektiv med vekt på gjennomgående fellestrekk der en gjør greie for fire typiske komponenter og tre ukeprøvetyper. Deretter anlegges et fagperspektiv med vekt på interessante funn for hvert av de seks faga som forekommer på ukeprøvene i materialet. Hovedfunnet er at det er ganske stor variasjon når det gjelder form og innhold, men at variasjonen er mindre når det gjelder funksjon. De fleste oppgavene er lukka kortsvarsoppgaver med tydelig kontrollfunksjon. Etter ei kort drøfting av prøvas betydning i skolesammenheng settes ukeprøva som teksttype inn i en videre samfunnssammenheng.In this article we present the weekly test which is used as a part of the assessment of pupils in primary schools. The weekly test is a much used type of text, and the test is widely debated both within the school and outside.The study object consists of 42 weekly tests, and the study has emphasis on terms of form, content and function. The results of the analysis is presented in two main parts. Firstly we present an overall perspective, where we account for four typical components of the weekly tests and three types of weekly tests. Secondly we look at interesting findings for each of the six subjects that are represented in the material. The study’s main findings are that there is great variation in terms of form and content in the weekly tests, while the variation is less in terms of function. Many of the questions in the tests are closed-ended questions with an evident control function. After a brief discussion of the importance of these tests in the school context, we discuss the weekly test in a wider context

I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.

Artikkelen presenterer en empirisk studie av språklig praksis knytta til målform på 277 kommuners nettsider. Materialet er todelt. Del 1, som blei samla inn høsten 2019, omfatter 271 kommuner som enten har målvedtak om nynorsk eller er språklig nøytrale. Del 2 blei samla inn våren 2020 og omfatter seks nye, sammenslåtte kommuner som består av tidligere kommuner med ulike målvedtak, der minst én hadde vedtak om nynorsk. Studien søker svar på denne problemstillinga: I hvilken grad er det samsvar mellom kommunenes målvedtak og kommunenes målformpraksis på nettsidene? I artikkelen dokumenteres manglende samsvar mellom målvedtak og målformpraksis i mange kommuner og konsekvenser av kommunesammenslåing. Et hovedfunn er at språklig nøytrale kommuner i all hovedsak fungerer som bokmålskommuner på sine nettsider. Vi drøfter på bakgrunn av dette språknøytralitet ut fra språkrettighetsteori, og særlig hva som ligger i begrepet språklig nøytral kommune.