Background Although people with disabilities are more exposed to violence and sexual abuse, research on the judicial process in such cases is still lacking. This study uses crime statistics to describe this phenomenon. Method A national sample from the National Criminal Investigation Service in Norway was analysed for the period October 2015 to December 2017. Results The total number of alleged victims was 175, across 74 cases. The majority of the victims (71.2%) were females, subjected to a sexual offence. Overall, 30% of all cases led to a penal sanction. Conclusion The study shows a preponderance of sexual offences against females with disabilities and few cases comprise violence. Relatively, few cases involve violations against children with disabilities. This might suggest an underreporting of such criminal acts. The knowledge of potential reasons why violent crime and offences against children with disabilities are absent from the data registry needs to be strengthened.

Background People with intellectual disabilities (IDs) or autism are at great risk of being victims of physical and sexual abuse. This study uses transcriptions of real‐life investigative interviews to examine the interview techniques (e.g. question type) used in investigative interviews of these groups of alleged victims. Methods A national sample of transcribed investigative interviews (N = 96) of alleged victims with mild ID (n = 48, age 5–70 years old), moderate ID (n = 18, age 14–43 years old) and autism (n = 16, age 5–50 years old) was analysed. Results The study shows a preponderance of alleged sexual offences (70.7%) and reveals that open‐ended questions account for only 2.6% of the total number of questions asked. The interviewers relied heavily on yes/no (53.4%) and directive questions (32.2%). Suggestive questions (8.6%) were frequently used. Conclusions The use of question type varied considerably within and across the diagnostic group. The study reveals the need for a more in‐depth analysis of variables that influence investigative interviews of people with cognitive impairments.

No abstract

Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse- og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet.

No abstract