En historiker har skrevet boken. Selv om eieren av problemet er fattigfolk i sør, er nok boken først og fremst skrevet til oss som sitter på utsiden og observerer problemet. Den kan vaere interessant for bl.a. helsebyråkrater, bistandsarbeidere og beslutningstakere i den industrialiserte delen av verden.Forfatterens interesse for malaria sprang ut fra hans eget møte med febersyke småbarn på en liten klinikk i Mulanda i Uganda tidlig i 1960-årene. Mange av disse døde fordi de kom for sent til behandling eller fordi det ikke fantes riktig behandling på stedet.Det er åtte kapitler, en kort innledning og konklusjon, en omfattende referansedel og en indeks. På knappe 300 sider forsøker forfatteren å gi en oppsummering av malariaens globale historie og hvordan den har vaert gjenstand for gjensidig påvirkning mellom vert, vektor og parasitt.Mennesker har gjennom påvirkning av naturen enkelte steder skapt fremvekst og andre steder utryddet sykdommen. Sosiale, politiske og økonomiske faktorer har også lagt til rette, eller vaert en hindring, for spredning.Historien begynner i Afrika for 10 000 år siden, hvor malaria mest sannsynlig hadde sitt opphav blant bønder som levde i tropiske skoger i Sub-Sahara. I andre kapittel beskriver forfatteren ekspansjonen av malaria nordover til Europa og den nye verden, og hvordan og hvorfor den forsvant fra disse områdene midt på 1700-tallet. I tredje og fjerde kapittel forsøker forfatteren å gi svar på hvorfor malaria i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia, Mellom-og Sør-Amerika og Sør-Italia ikke hadde den samme skjebnen, men ble vedvarende og i mange områder ekspanderte gjennom 1800-og 1900-tallet. Sykdommen gikk fra å vaere en global sykdom til å begrense seg til å bli en tropisk sykdom, derav navnet på boken.Fattigdom, både nasjonalt og individuelt, er både en årsak og virkning av sykdommen. Forfatteren argumenterer for en kombinasjon av vitenskapelige og sosiale fremskritt for å kunne få kontroll over sykdommen. Dette innebaerer både å opprettholde nåvaerende malariaprogram, utvikle en malariavaksine og nye antimalariamedisiner og endre samfunn og internasjonal politikk, slik at man kan få en baerekraftig og vedvarende forbedring av malariasituasjonen.Packard mener at problemet ikke kan løses innenfra, men at man må ha hjelp utenfra, bl.a. ved sletting av u-landsgjeld, bilateral handel, fjerning av subsidiert landbruk i rike land, utdanning og oppbygging av lokalt helsevesen. Således er det kanskje riktig med en bok skrevet til beslutningstakerne.Boken er interessant og velskrevet, veldokumentert og balansert, til tross for at forfatteren aldri legger skjul på sine meninger og intensjonen bak. Jeg anbefaler den til alle med interesse for internasjonal helse, og spesielt til dem som planlegger å starte en ny malariakampanje. Oxford handbook of nutrition and dietetics er myntet på leger, sykepleiere og kliniske ernaeringsfysiologer som arbeider med ernaeringsproblematikk. Den er skrevet av tre kliniske ernaeringsfysiologer og baerer preg av det. Jeg tror leger vil synes d...
