2. Litterær flerspråklighet: begreper, former og funksjoner

Vlasta, Sandra

doi:10.18261/9788215065526-2022-02

Cited by 3 publications

(1 citation statement)

References 7 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Straume (2021) trekker på si side fram at Eit anna blikk kan minne om Gulraiz Sharifs ungdomsbok Hør her'a!, som «la en uortodoks norsk for dagen i beskrivelsen av pakistansknorske Mahmoud fra Oslo Øst». At fleirspråklegheit er eit kjenneteikn på tradisjonen, blir òg understreka av Sandra Vlasta (2022), som skriv at i «verk som vi gjerne regner som migrasjonslitteratur, er [den litteraere flerspråklighetens mange fenomener] høyfrekvente og forekommer i saerlig innovative former» (s. 66). Det innovative i Eit anna blikk er ikkje at fleirspråklegheit finst, slik det gjerne var tidlegare.…”

Section: Eit Anna Blikk Og Moderne Migrasjonslitteraturunclassified

Kontrapunkt: om litteraturens musikk i Jon Fosses Septologien I

Hjorthol

2023

Nynorsk Samtidslitteratur Og Skriftkultur. Festskrift Til Geir Hjorthol

View full text Add to dashboard Cite

At musikk står sentralt i romanane til Jon Fosse, er det liten grunn til å diskutere. Men kva slags musikalitet er det snakk om hos Fosse? I denne artikkelen hevdar eg at skrivemåten til Fosse slik vi møter han i Septologien (2019–2022), kan forståast som ei form for litterær kontrapunktikk. Eg viser først korleis forteljinga glir mellom ulike utseiingsposisjonar og stemmer, og korleis dette kjem til uttrykk i skildringa av hovudpersonen Asle og ein annan Asle, som både er lik og ikkje lik han sjølv. Det paradoksale forholdet mellom desse to ser eg som det sentrale leiemotivet i romanen, og som ulike sider ved det same splitta subjektet. Forteljeteknisk skjer dette gjennom ein kompleks narrativ diskurs, der notid og fortid flyt saman i forteljarens røyst. Slik oppstår det ein særeigen rytme i romanen som kan minne om den musikalske fugen, med fleire stemmer som flettar seg saman i ulike tempo. Men musikaliteten har også å gjere med romanens tematikk, der det «parallaktiske» forholdet mellom dei to Asle’ane skaper ein liknande fugisk effekt. Den repeterande og anakrone forteljinga forstår eg som ei tematisering av subjektets tid, og det er på dette grunnlaget eg hevdar at vi kan snakke om ein kontrapunktisk musikalitet i prosaen til Fosse. Ved sida av generell musikkteori og strukturell narratologi er dei viktigaste teoretiske impulsane henta frå Slavoj Žižeks forståing av lacansk subjektteori og Gilles Deleuze sitt syn på tida som ‘aktuell’ og ‘virtuell’. Av praktiske grunnar legg eg hovudvekt på første del av Septologien.

show abstract

Section: Eit Anna Blikk Og Moderne Migrasjonslitteraturunclassified

Kontrapunkt: om litteraturens musikk i Jon Fosses Septologien I

Hjorthol

2023

Nynorsk Samtidslitteratur Og Skriftkultur. Festskrift Til Geir Hjorthol

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

Eit nynorsk tilskot til den moderne migrasjonslitteraturen – Erlend Skjetnes Eit anna blikk (2021) i ein skjønnlitterær kontekst

Stengrundet

2023

Nynorsk Samtidslitteratur Og Skriftkultur. Festskrift Til Geir Hjorthol

View full text Add to dashboard Cite

I 2021 fekk Erlend Skjetne Brageprisen for årets beste barne- og ungdomsbok for romanen Eit anna blikk (2021). Gjennom ei nærlesing freistar eg i denne artikkelen å vise at romanen knyter an til moderne migrasjonslitteratur samstundes som han òg markerer si tilhøyrsle til den nynorske litteraturtradisjonen. I diskusjonen legg eg vekt på både innhald og form. Avslutningsvis antydar eg at Eit anna blikk er det hittil tydelegaste nynorske bidraget til den moderne migrasjonslitteraturen, og at romanen ved å plassere handlinga i ei bygd òg bringar noko nytt til denne tradisjonen.

show abstract

«Mennesket i sin ‘vorden’ i tida»1 – Norsk røyndom som nynorsk essayistikk

Herlofsen

2023

Nynorsk Samtidslitteratur Og Skriftkultur. Festskrift Til Geir Hjorthol

View full text Add to dashboard Cite

I artikkelen drøfter eg forholdet mellom nynorsk skriftkultur og essaysjangeren. Med to bøker frå Norsk røyndom-serien (2018), Eg snakkar om det heile tida og Brev til Noreg, som døme utforskar eg nokre sentrale karakteristikkar ved nynorsk essayistikk og essaysjangeren generelt. Essayteorien som Georg Johannesen formidla til sine studentar, har blitt ståande som det sentrale rammeverket for sjangerforståinga i Noreg. Denne teorien vert spora att til teoretikarar som György Lukács og Theodor Adorno, og frankfurtarskulen elles. I kombinasjon med dette ser eg den fagfilosofiske linja i nynorsk essayistikk som teikn på at kontrapositivisme er ein grunnposisjon for det nynorske essayet, ein posisjon som også beskriv dei to bøkene. Den nynorske essayisten er tidlegare forstått ved den marginaliserte posisjonen som kjem av å skrive på eit minoritetsmål. Dei to bøkene eg analyserer, er også marginalposisjonerte, men av andre føresetnader enn det språklege. Den nynorske essaytradisjonen er ført vidare gjennom bøkenes vending mot samfunnet. Eg ser altså bøkene som brot og kontinuitet med den nynorske essaytradisjonen.

show abstract

2. Litterær flerspråklighet: begreper, former og funksjoner

Cited by 3 publications

References 7 publications

Kontrapunkt: om litteraturens musikk i Jon Fosses Septologien I

Kontrapunkt: om litteraturens musikk i Jon Fosses Septologien I

Eit nynorsk tilskot til den moderne migrasjonslitteraturen – Erlend Skjetnes Eit anna blikk (2021) i ein skjønnlitterær kontekst

«Mennesket i sin ‘vorden’ i tida»1 – Norsk røyndom som nynorsk essayistikk

Contact Info

Product

Resources

About