SammendragGjennom de ti årene som har passert siden den mest alvorlige finansielle krisen på nesten et århundre, har det vokst fram en bred tverrfaglig litteratur som tar for seg finansmarkedenes økte omfang og betydning. Under betegnelsen «finansialisering» er et av denne litteraturens fremste funn at stadig flere lag av mer eller mindre kyndige aktører anser finansmarkedene som en fornuftig arena i forvaltningen av både gjeld og aktiva. Denne artikkelen begynner med å slå fast at blant disse nye klassene av vordende finansinvestorer hører også norske kommuner til. Selv om de katastrofale konstruksjonene formidlet av Terra Securities er mest kjent, dreier det seg hovedsakelig om kraftkommuners salg av andeler i lokale og regionale kraftselskaper hvor frigjorte midler deretter spres i verdipapirmarkedene. Ved å bruke kvalitative intervjuer av kommunale beslutningstakere utforsker artikkelen et påfallende likhetstrekk mellom de såkalte Terra-kommunene og andre norske kommuner som også investerer i finansmarkedene, nemlig de naere, vedvarende og tillitsbaserte relasjonene som finnes mellom politisk ledelse i kommunal sektor og utvalgte aktører i finansnaeringen. Artikkelen argumenterer for at disse tillitsrelasjonene er en viktig faktor for å forstå hvorfor kommuner i dag anser finansialiserte strategier som legitime og hensiktsmessige i forvaltningen av offentlige verdier.
AbstractDuring the decade that has passed since the most detrimental financial crisis in 90 years, a broad field of academic inquiry has emerged investigating the expanding scope and power of financialized capitalism. One of the most important findings in this literature is how various types of actors are increasingly getting involved in financial market investments and practices. Norwegian municipalities belong among these new groups of actors. In fact, financial portfolio management is emerging as a common option in the toolkit of Norwegian public sector property management. In this article, I investigate the relations between municipalities and their financial brokers. I argue that the contact surface between local authorities and the financial markets is characterized by intimate and long-lasting relationships of trust, and that this is an important factor when trying to explain how public sector decision makers come to consider financial technologies rational and fitting for the needs of the public sector.