Å gjøre «det som er liksom planen, da» – en kvalitativ intervjustudie av skolestress blant unge jenter som et strukturelt problem

Abstract

Stress blant jenter ser ut til å vaere knyttet til press om å gjøre det bra på skolen og er videre relatert til psykiske plager. I denne artikkelen undersøker vi hvordan skolestress arter seg i unge jenters hverdagsliv, og hvilke institusjonelle prosesser jentenes erfaringer inngår i. Vi tar utgangspunkt i 22 intervjuer med 10 jenter på 10. trinn fra skoler i Norge og beskriver vurderingsarbeid -deres tankearbeid og gjøremål som er knyttet til testing, vurdering og individuell forbedring. Vi drøfter skolestresset og vurderingsarbeidet elevene gjør opp mot prinsippene om tydelig vurderingskultur og forbedring i skolen slik som det kommer fram gjennom den pedagogiske satsingen Vurdering for laering. Vi finner at styringsrasjonalitet i skolen kan baere i seg en invitasjon til arbeidsprosesser som kan få uheldige utfall for noen elever. Avslutningsvis trekker vi fram at skolestress ikke kun må forstås som et individuelt symptom, men også som et logisk tilsvar til styringsrasjonalitet i skolen. Dersom man vil forebygge skolestress, kan endringer i skolehverdagens innhold og krav vaere vel så hensiktsmessige som individuelle mestringstiltak.

Unngåelse som mestringsarbeid. En kvalitativ studie av jenters håndtering av sosiale utfordringer i skolen

“…Det pekes på økt prestasjonskultur som en ny type utsatthet (Katznelson et al, 2021). Dette kan knyttes til institusjonelle forventninger i skolen (Lund et al, 2021). Videre omtales unges problemer gjerne i kjønnsdelte vendinger, der saerlig jenter tilsynelatende sykeliggjøres (Nielsen & Henningsen, 2018;Sletten et al, 2021).…”

“…Denne avstanden mellom normer for god mestring og hvordan deler av jentenes mestringsarbeid fortoner seg kan medføre velmente, men kanskje uheldige, forsøk fra voksne på å endre jentenes mestringsstrategier. Kanskje er dette saerlig problematisk fordi unge i dag lever i en prestasjonskultur (Katznelson et al, 2021), som også kommer til uttrykk i utdanningsinstitusjonens målkrav (Lund et al, 2021). Potensielt kan man komme i skade for å gjøre skolen til en arena for mestringsprestasjon der de «riktige» mestringsstrategiene ikke harmonerer med jentenes hverdagsliv.…”