Aim: Socioeconomic inequality is found to negatively influence mental health, but studies investigating the relationship between socioeconomic status (SES) and specific common mental health problems such as stress and depressive symptoms in the general adolescent population are needed. Moreover, gender gaps in mental health among adolescents are evident, but there is a lack of studies that investigate socioeconomic differences in mental health within genders. As girls report consistently more depressive symptoms than do boys, this systematic review specifically investigates whether socioeconomic status is associated with stress and depressive symptoms among adolescent girls in the general population.Methods: Eligible studies according to predefined inclusion criteria were identified from Medline, PsycINFO, ISI Web of Science, Svemed+ and Idunn. Eight studies were identified, whereby only two measured stress; hence, the evidence base for stress was too limited to perform an analysis. A narrative synthesis was conducted of the six studies that measured depressive symptoms.Results: A significant inverse social gradient in depressive symptoms among adolescent girls was revealed in all studies that applied parental employment status and perceived financial difficulties as SES measures, while parental educational level and Family Affluence Scale (FAS) gave inconsistent results. The relatively low number of studies may limit interpretation.Conclusions: Depressive symptoms were more common among adolescent girls with low SES compared to girls with higher SES. SES measures should be applied with care in studies of populations of adolescent girls, as the results can vary based on the chosen indicator. Actions to reduce depressive symptoms among adolescent girls in the general population should include targeting socioeconomic inequalities.

Stress blant jenter ser ut til å vaere knyttet til press om å gjøre det bra på skolen og er videre relatert til psykiske plager. I denne artikkelen undersøker vi hvordan skolestress arter seg i unge jenters hverdagsliv, og hvilke institusjonelle prosesser jentenes erfaringer inngår i. Vi tar utgangspunkt i 22 intervjuer med 10 jenter på 10. trinn fra skoler i Norge og beskriver vurderingsarbeid -deres tankearbeid og gjøremål som er knyttet til testing, vurdering og individuell forbedring. Vi drøfter skolestresset og vurderingsarbeidet elevene gjør opp mot prinsippene om tydelig vurderingskultur og forbedring i skolen slik som det kommer fram gjennom den pedagogiske satsingen Vurdering for laering. Vi finner at styringsrasjonalitet i skolen kan baere i seg en invitasjon til arbeidsprosesser som kan få uheldige utfall for noen elever. Avslutningsvis trekker vi fram at skolestress ikke kun må forstås som et individuelt symptom, men også som et logisk tilsvar til styringsrasjonalitet i skolen. Dersom man vil forebygge skolestress, kan endringer i skolehverdagens innhold og krav vaere vel så hensiktsmessige som individuelle mestringstiltak.

I denne artikkelen presenteres barns fantasi både som en felles aktivitet og som en individuell evne. Artikkelen er basert på et studie som er gjennomført i en norsk barnehage. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av deltakende observasjon, videofilming og samtaler med barn. Det ble også gjennomført observasjon av møter blant pedagogene i barnehagen. Barn uttrykker fantasi på ulike måter og de kan lære fantasi av hverandre idet de inngår i felles fantasiaktiviteter. I tillegg viser detseg i studiet at de voksne deltar i kollektiv fantasi sammen med barna ved å anerkjenne fantasien og ved å skape rammer der fantasien får spillerom. Samtidig er det et økende fokus på basisferdigheter og kunnskapstilegnelse i norske barnehager, noe som utgjør en fare for om man evner å gjøre fantasi til et eksplisitt og verdsatt tema eller om den skyves til side som noe mindre viktig i barns liv, oppvekst og utvikling.

Mestring er et etablert begrep i arbeidet med å forebygge psykisk uhelse for ungdom. I 2020 kom mestring inn i læreplanen for grunnskolen gjennom det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. For å forstå mestring blant ungdom er konteksten og sammenhengen hvor handlingene foregår viktige momenter. I denne studien utforsker vi hva jenter selv gjør for å mestre sosiale utfordringer i skolen. Gjennom en innholdsanalyse av totalt 22 intervjuer med ti jenter om deres hverdag, og ved hjelp av begrepet arbeid, finner vi at jentenes mestringsarbeid er mangfoldig og har ulik intensjon. Unngåelse er et mestringsarbeid som er særlig utbredt. Vi forstår dette som et viktig mestringsarbeid for jentene, og drøfter hvordan våre funn kan utfordre gjengs forståelse av unngåelse. Studien inviterer dermed til en bredere forståelse av hvordan ungdom selv mestrer hverdagen sin, og hva som kan være formålstjenlig mestringsarbeid. ENGLISH ABSTRACT Avoidance as coping work. A qualitative study of how girls cope with social challenges in school Throughout recent years, coping has become a well-established term concerning the prevention of mental ill-health for adolescents. In 2020, coping was incorporated into the curricula for secondary education concerning the interdisciplinary topic health and life skills (coping for life). To understand coping among adolescents, the context where the activity takes place is important. In this study, we explore what adolescent girls themselves do to cope with the relational challenges of everyday life in schools. Based on content analysis of 22 interviews with ten girls from Norway and by using the analytical term work, we find the girls’ coping work to be nuanced and with different intensions. Avoidance as coping work is widespread. We understand this as an important work for girls, and we discuss how our results challenge the dominant view on avoidance. Thereby, the study invites a widened understanding of how adolescents cope with their everyday life and what can be viewed as appropriate coping.