Å legge til rette for kompetanseutvikling i faglige fellesskap – et samarbeid mellom barnehage og PP-tjenesten

Abstract

Artikkelen redegjør for prosessen med utvikling av design for to tverrfaglige innovasjonsprosjekt i barnehager. Forfatterne tar utgangspunkt i forskning som etterlyser modeller for samarbeid om kompetanseutvikling som bygger på barnehagens og PP-tjenestens behov for kompetanse om inkluderende praksiser i barnehagen. Både nasjonale styringsdokumenter og tidligere forskning peker på at PP-tjenesten i liten grad er en sentral bidragsyter og aktør i barnehagenes arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. To forskningsspørsmål ligger til grunn for artikkelen: (1) Hvilke behov vektlegger barnehagene og hvordan involveres barnehagenes samarbeidspartnere i planlegging og oppstart av innovasjonsprosjektene? (2) Hvordan reflekterer utformingen av innovasjonsprosjektene betydningen av lokal forankring, engasjement og strategier for utvikling av kompetanse? I artikkelen redegjøres for planlegging og oppstart av de to barnehageprosjektene, og designet diskuteres i lys av tre tema som identifiseres i analysene: Det første temaet handler om lokal selvbestemmelse, det vil si at prosjektet skal ha en sterk forankring i barnehagens behov og at styrer er sentral i utforming av prosjektplanen. Det andre temaet, tilhørighet, handler om å skape engasjement og relasjoner mellom medarbeidere i barnehagen og eksterne samarbeidspartnere. Det tredje temaet, støtte til utvikling av kompetanse, retter oppmerksomheten mot formålet med prosjektet og vilkår for utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.

Kompetanse for inkluderende praksis. Et innovasjonsprosjekt om samarbeid mellom barnehage/skole og PP-tjenesten

“…I et av delprosjektene kom det fram at aktørene trodde at dette var ønsket fra forskernes side, selv om det aldri var uttalt. Det kan tolkes som et utslag av en forståelse av at allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak og problemstillinger tilhører ulike verdener, i samsvar med noe av systemkritikken i Nordahlrapporten (Nordahl et al, 2018). I så fall vil det representere en forståelse som ikke harmonerer verken med grunnlagstenkningen i SUKIP eller i Kompetanseløftet.…”

“…firedel (Nordahl et al, 2018) og ein tredel (Haug, 2016). «Berre» 7,75 prosent av elevane i grunnskulen får spesialundervisning i 2021-2022, og den aktuelle gruppa er såleis mykje større.…”

“…Da prosjektet startet, var det spesielt stor oppmerksomhet på to rapporter som begge inneholdt sterk kritikk av praktiseringen og omfanget av spesial pedagogisk hjelp (barnehage) og spesialundervisning (skole). Den ene var en rapport fra Barneombudet om spesialundervisningen i grunnskolen kalt Uten mål og mening , og den andre, Inkluderende fellesskap for barn og unge, kom fra en ekspertgruppe for barn og unge med behov for saerskilt tilrettelegging (Nordahl et al, 2018). Rapportene beskrev en situasjon som samsvarte dårlig med lang varige utdanningspolitiske forventninger om inkludering, primaert forstått som styrking av ordinaer praksis slik at flere barn og elever kan delta i og ha utbytte av det pedagogiske tilbudet i barnehage og skole (Meld.…”