I artikkelen stilles følgende forskningsspørsmål: Hvordan deltar små barn med cochleaimplantat i interaksjoner med andre barn i barnehagen og hvordan skaper cochleaimplantat mulighetsbetingelser for deltakelse? Tre barnehager inngår i studien og barna som medvirker er i alderen 1 ½ - 3 år. Interaksjoner mellom barna er videofilmet og analysert. Barnas interaksjoner ser ut til å handle om å finne en rytme, i studien identifisert som henholdsvis takt og utakt, som svarer til deltakernes interesser og bruk av medierende redskaper. Et sentralt funn er at barn med cochleaimplantat er aktive deltakere i begge former for interaksjoner på tilsvarende måte som andre barn. Studien dokumenterer hvor sentralt cochleaimplantatet er som vilkår for barnas deltakelse, og hvor sårbar deres deltakelse i interaksjoner med andre barn kan bli dersom teknologien ikke fungerer som den skal. Studien viser også at kompetansen til de voksne som jobber i barnehagen har stor betydning for barn med cochleaimplantats vilkår for deltakelse.

No abstract

Artikkelen redegjør for prosessen med utvikling av design for to tverrfaglige innovasjonsprosjekt i barnehager. Forfatterne tar utgangspunkt i forskning som etterlyser modeller for samarbeid om kompetanseutvikling som bygger på barnehagens og PP-tjenestens behov for kompetanse om inkluderende praksiser i barnehagen. Både nasjonale styringsdokumenter og tidligere forskning peker på at PP-tjenesten i liten grad er en sentral bidragsyter og aktør i barnehagenes arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. To forskningsspørsmål ligger til grunn for artikkelen: (1) Hvilke behov vektlegger barnehagene og hvordan involveres barnehagenes samarbeidspartnere i planlegging og oppstart av innovasjonsprosjektene? (2) Hvordan reflekterer utformingen av innovasjonsprosjektene betydningen av lokal forankring, engasjement og strategier for utvikling av kompetanse? I artikkelen redegjøres for planlegging og oppstart av de to barnehageprosjektene, og designet diskuteres i lys av tre tema som identifiseres i analysene: Det første temaet handler om lokal selvbestemmelse, det vil si at prosjektet skal ha en sterk forankring i barnehagens behov og at styrer er sentral i utforming av prosjektplanen. Det andre temaet, tilhørighet, handler om å skape engasjement og relasjoner mellom medarbeidere i barnehagen og eksterne samarbeidspartnere. Det tredje temaet, støtte til utvikling av kompetanse, retter oppmerksomheten mot formålet med prosjektet og vilkår for utvikling av kompetanse for inkluderende praksiser.

Both research and national governing documents call for knowledge about how the kindergarten should facilitate inclusive practice. There is a demand for models for competence development that capture the kindergarten’s need for competence development through collaboration between the kindergarten and the municipalities’ educational and psychological counselling service (PPT). This chapter reports on results from an interdisciplinary and interagency innovation project. The aim is to introduce and explore new practices for collaboration between kindergartens, the PPT and the municipalities’ special educational support system. The chapter presents results from an analysis of one of the collaboration meetings. The analyses give an account of the discussion taking place in this meeting after the educational leader’s introduction and presentation of the current topic she wants the meeting to discuss. Three episodes (themes) are identified during the discussion: The kindergarten’s work to facilitate inclusive practice, the planning of the cooperation taking place around children who receive special educational support and how to improve the pedagogical practice. Based on the analyses, the concluding discussion seeks to shed light on how participation in the monthly meetings contributes to mutual professional learning among the participants.

A characteristic of innovation work is that you do not know what the solution will look like when you start. Good management of the innovation processes is therefore a prerequisite for success in the innovation work and achieving a good result. In this chapter, we will highlight the importance of innovation management when a situation arises that creates a break in the progress of one of the kindergarten projects participating in the SUKIP project. A project group, which was established from the beginning, steps forward in this situation, takes control of the processes and makes the changes that are necessary to ensure progress in the project. The discussion is centered around three central dimensions of the innovation work: Social relations and the interaction between the participants in the project group, discussions and processes that are result- and goal-oriented, and the substantial/professional side of the processes and the topic of competence development for inclusive practice. The chapter shows that the project group must handle these three dimensions in parallel in its management of the innovation process.