Materiale og metode. Vi har tatt utgangspunkt i fire pasientkasuistikker.Resultater. Trikorhinofalangealt syndrom deles i type 1, 2 og 3, ut ifra fenotype og genotype. Alle våre pasienter har typiske ansiktstrekk, som stor nese og tynn overleppe, tynn hårvekst samt korte krokete fingre med karakteristiske røntgenologiske forandringer. Tilstanden arves autosomalt dominant og skyldes mutasjon i TRPS1-genet, som koder for et genregulerende protein av betydning for utviklingen av hår og modulering av kondrocytter. Diagnosen stilles oftest på klinisk grunnlag, men DNA-undersøkelse kan utføres ved tvil om diagnosen eller om typen. To av pasientene våre fikk stilt diagnosen ut fra kliniske og radiologiske funn, mens for de to andre ble det gjort genetiske undersøkelser i tillegg. Det finnes ingen kausal behandling, men diagnose kan gi forklaring på pasientens plager, og man kan tilby genetisk veiledning til pasient og familie. Ortopediske inngrep og kosmetiske hjelpemidler vil hjelpe mange.Fortolkning. I en stadig mer teknifisert medisinsk hverdag er det kliniske blikket fortsatt det viktigste verktøyet for å stille diagnosen hos pasienter med denne tilstanden.Dersom man mistenker en udiagnostisert genetisk tilstand, kan det ofte vaere hensiktsmessig å rådføre seg med en genetiker. I utvalgte tilfeller vil det vaere indisert med genetisk testing for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.I 1966 beskrev Giedion (1) triaden sparsomt og langsomtvoksende hår (trix), paereformet nese (rhis) og korte fingre (phalanges) under navnet trikorhinofalangealt syndrom (TRPS). Årsaken til tilstanden er tap av eller mutasjon i TRPS1-genet på kromosom 8 (2, 3). Forekomsten er dårlig kartlagt, men trolig er trikorhinofalangealt syndrom underdiagnostisert, fordi mange pasienter har beskjedne avvik. Tilstanden kan imidlertid ofte gjenkjennes kun ved å se på pasientens ansikt og fingre, mens genetiske undersøkelser kan vaere nyttig i tvilstilfeller. Dette illustreres med de følgende kasuistikkene.
Materiale og metodeI artikkelen tar vi utgangspunkt i fire kasuistikker. Målrettet kartlegging av kliniske og røntgenologiske trekk hos pasientene ga grunnlaget for de fleste vurderingene. Uavklarte spørsmål ble forsøkt besvart ved hjelp av kromosomundersøkelse og helgenomisk matriseundersøkelse.
Kasuistikker