American Think-Tanks and their Role in US Foreign Policy

Kamu Poli̇ti̇kasi Aktörü Olarak Düşünce Kuruluşlari Ve Deği̇şen Rolleri̇

“…Yeni düşünce kuruluşlarının araştırma programları da yürütmesine karşılık Abelson (1996) bu kuruluşların sosyal bilimler araştırmaları peşinde olmadıklarını, ideolojik gündemlerini politikaya taşıma amacı güttüklerini belirtir. Böylece, ideolojik olmayan ve objektif akademik araştırmalar yerine karar vericileri etkilemenin öncelik haline getirilmesi, politika sürecinde düşünce kuruluşlarını bilimsel ve tarafsız organizasyonlardan aktif katılımcılar ve savunuculara dönüştürmüştür.…”

Tenketankenes rolle i amerikansk politikk

“…Et kjennetegn som ytterligere markerer forskjellen til interessegrupper, er at tenketanker ikke deltar i aktiviteter rettet mot politisk massemobilisering, som for eksempel demonstrasjoner og tilsvarende offentlige mobiliseringskampanjer. Videre har tenketanker ofte et bredere mandat enn en gjennomsnittlig interesseorganisasjon selv om spesialisering også kan vaere et sentralt kjennetegn ved tenketanker (Abelson 1996, se også Rich 2004.…”

“…Weaver (1989) regnes typer av tenketanker. Weaver (1989) regnes typer ofte som opphavet til en typologisering der det skilles mellom tre hovedkategorier (se også Ricci 1993, Abelson 1995, 1996. Disse kategoriene kan også ses i et historisk perspektiv i den forstand at de ulike typene er etablert i ulike faser i tenketankenes historiske utvikling.…”

“…1 Med den lange historien og den store utbredelsen tenketanker har i USA, er dette likevel et fenomen som ofte ses som et saertrekk ved amerikansk politikk (Bjerre-Poulsen 1991). For USA anslår man at de første tenketankene ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet, men uenigheten om en presis defi nisjon av fenomenet medfører også en viss uenighet om denne tidfestingen (Abelson 1996). På begynnelsen av 1900-tallet fi kk tenketankene gradvis en mer synlig rolle i amerikansk politikk.…”

Resurgent Academic Interest in the Council on Foreign Relations

“…The 1990s witnessed a resurgence of interest in the influential and long-lived, but little-known, American think-tank, the Council on Foreign Relations (CFR), with at least five books dealing exclusively or significantly with the organisation (Santoro, 1992;Wala, 1994;Domhoff, 1990;Bundy, 1994;Grose, 1996), as opposed to just one in the 1980s (Schulzinger, 1984) and another in the 1970s (Shoup and Minter, 1977). In addition, a number of articles have appeared, as have a number of books that feature the CFR as a key organisation (Smith, 1991;Abelson, 1996;Higgott and Stone, 1994;Parmar, 1995 and1999a).…”