Artikulasjoner av kjønn og kultur i samisk psykisk helsevern

Abstract

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan forståelser av kjønn og kultur artikuleres av ansatte innenfor feltet samisk psykisk helsevern. Disse artikulasjonene kan gjenspeile både positive og negative diskurser om kjønn og kultur i samiske samfunn. Artikkelen baserer seg på et kvalitativt materiale hvor jeg har intervjuet personer som jobber med psykisk helsevern i samiske områder. Jeg er inspirert av Judith Butlers (1990) teori om performativitet, hvor kjønn skapes og gjenskapes gjennom performative handlinger. Jeg kombinerer dette med perspektiver på myter og realiteter (Kuokkanen 2007; Nystad 2003) knyttet til forståelser av kjønn i samiske samfunn. Jeg argumenterer for at ansatte innenfor psykisk helsevern må reflektere rundt hvordan de selv potensielt kan bidra til å forsterke negative stereotypier i møte med samiske pasienter, gjennom å ureflektert reprodusere dem, noe som kan gi de samiske pasientene et dårligere helsetilbud.

Betydning av materialitet for tilhørighet til Norge

“…Kapittelet er forankret i både antropologisk og postkolonial teori, blant annet Barths (1969) analyser av etniske grupper og Eidheims (1992) beskrivelse av den politisk-kulturelle etniske utviklingen i Sápmi og stegene i rekonstruksjonen av samisk etnisk identitet. Dankertsen (2014) beskriver samisk identitetshåndtering i mellomrommet, eller både-og-identiteten. Bhabha (2004) og Chung (2016) representer teoretikere som beskriver en hybrid både-og-identitet.…”

“…Dankertsen (2014; se også Bhabha, 2004) har utforsket det hun benevner som mellomrommet mellom samisk og norsk kultur, et sted der man kan føle seg ekskludert både fra det norske og samiske samfunnet. Den ensomheten som kan opptre i rommet mellom samisk og norsk oppleves av de som har mistet kontakten med sin samiske fortid, noe som kan vaere en sårbar posisjon (Dankertsen, 2014). Posisjonen mellom to etniske identiteter kan oppleves som tom eller kulturtom, ifølge Dankertsen.…”

“…Posisjonen mellom to etniske identiteter kan oppleves som tom eller kulturtom, ifølge Dankertsen. Dette rommet inneholder tapsfølelser som gir smerte og melankoli, men det kan også vaere et mulighetsrom fordi det etablerer et fellesskap innen det samiske samfunnet (Dankertsen, 2014). Persen (2011) mener at tausheten skaper historier om fortielser.…”

3. Seeing sameness and difference: Meetings between mental health care workers and Sámi patients in the Norwegian universal health care system

“…This is probably one of the reasons why education was one of the most important elements of the Norwegianization policy (Minde 2010). It might also be a result of the urgency of the fight for Sámi rights to land and language, something that might have silenced other issues in Sámi society, something that also includes gender differences (Halsaa 2013;Dankertsen 2021). Since there is a lack of research on class differences in present-day Sámi society, it is difficult to answer this question.…”

“Det er kult å lære samisk”

“…Johansen, 2009, kap. 5.1;Dankertsen, 2014). Dermed er det mange som ikke blir kjent med sin samiske bakgrunn før seinere i livet.…”