Child Perspectives and Children¿s Perspectives in Theory and Practice

Abstract

Early childhood education in many countries has been built upon a strong tradition of a materially rich and active play-based pedagogy and environment. Yet what has become visible within the profession, is essentially a Western view of childhood preschool education and school education. It is timely that a series of books be published which present a broader view of early childhood education. This series, seeks to provide an international perspective on early childhood education. In particular, the books published in this series will:

Is restlessness best understood as a process? Reflecting on four boys’ restlessness during music therapy in kindergarten

“…This is counteracted when researchers, teachers, parents, health care professionals and policy makers become curious about what the child is communication or trying to achieve. A qualified orientation towards the experiences of the child is referred to as a child perspective (Sommer, Samuelsson, & Hundeide, 2010). …”

“…In classical child psychology, for instance in stage-models of development like that of Piaget (Piaget & Inhelder, 1969/2000), the child is presented as alone in the world, on his or her way toward adulthood—a “becoming”. A contrast to this is the view that is communicated in childhood sociology, where the child is viewed as a “being”, meaning a person and social actor (James, Jenks, & Prout, 1998, in Sommer et al, 2010). Recognizing the child as a person and social actor within a certain ecological system therefore means recognizing children as “human beings”, not simply “human becomings”.…”

”Er det bra, eller?” Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager.

“…Denne epistemologien preger også metodologien med en fenomenografisk forskningstilnaerming utledet fra fenomenologisk-hermeneutisk tradisjon (Marton, 1981;Sommer, Pramling Samuelsson & Hundeide 2010). Studien er en del av et større prosjekt 2 hvor det inngår feltarbeid med observasjon og intervju i tillegg til en nasjonal survey (Kvinge et al, 2010).…”

“…I fenomenografisk tilnaerming er siktemålet å bidra til økt bevissthet slik at en blir i stand til å endre og fornye sin egen praksis. Begrepet fenomenografi 11 er i de senere tiårene etablert som en egen metodologi med røtter i forskningsmiljøet ved Universitet i Göteborg (Marton, 1981;Sommer et al, 2010).…”

“…Videre bør det sees naermere på barns tidsbruk knyttet til digitale verktøy, også sett i forhold til annen form for lek, laering og kreativitet. Vi mener det er behov for forskning som flytter søkelyset fra voksnes perspektiver på barns opplevelser over til barnas egne synspunkter og perspektiver på egen livsverden (Hundeide, 2003;Linderoth (red) 2007;Sommer et al, 2010). Andre spørsmål som reises er hvordan barns interaksjon og samspill kommer til uttrykk i en digital kontekst og tenkning om etisk bruk av digitale verktøy, ikke minst bruk av bilder og internett.…”