Children and the gender gap in management

Hardoy, Inés; Schøne, Pål; Østbakken, Kjersti Misje

doi:10.1016/j.labeco.2017.05.009

Cited by 27 publications

(27 citation statements)

References 20 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Nevertheless, the male partner's income still surpasses that of the female partner in about 45% of couples, and this is more common when there are young children in the household (Bergsvik et al, 2016;Skrede & Wiik, 2012). Despite a convergence in men's and women's time use in the labour market and the family in recent decades, parenthood still strengthens gender-role specialization in couples (Kitterød & Rønsen, 2014) and intensifies the gender gap in earnings, wages, and career development in Norway (Barth, Hardoy, Schøne, & Østbakken, 2013;Cools & Strøm, 2014;Hardoy, Schøne, & Østbakken, 2017).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Parenthood and Couples’ Relative Earnings in Norway

Bergsvik

Kitterød

Wiik

2019

European Sociological Review

View full text Add to dashboard Cite

In the current paper, we investigate within-couple inequality in earnings using Norwegian register data on married and cohabiting couples. We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women's relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers' employment and promoting fathers' family involvement were strengthened, and there was a sharp increase in women's level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women's earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women's relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

show abstract

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Parenthood and Couples’ Relative Earnings in Norway

Bergsvik

Kitterød

Wiik

2019

European Sociological Review

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Nyere norsk forskning basert på registerdata tyder på at kjønnsgapet blant ledere tiltar saerlig når barn kommer til (Hardoy et al, 2017a). Også internasjonale studier understreker at ansvar for barn svekker kvinners mulighet for å nå toppen (Hurley & Choudhary, 2016).…”

Section: Karrieredrivereunclassified

“…Flere funn i norsk sammenheng indikerer imidlertid at slike forventninger om positiv endring kanskje er for optimistiske (Halrynjo & Lyng, 2010;Hardoy et al, 2017aHardoy et al, , 2017b, noe som gjør at utfallet av empirisk prøving på AFF-materialet ikke er opplagt.…”

Section: Karrieredrivereunclassified

“…En annen fortolkning er at kvinner i 2011 hadde tatt igjen det meste av karrieretapet de ble påført ved å ha barn hjemme i 2002, etter hvert som barna hadde vokst til. Det ikke-signifikante utslaget trekker i en annen retning enn resultatene fra analyser basert på norske registerdata (Hardoy et al, 2017a), og man bør følgelig vaere forsiktig med å trekke endelig konklusjon.…”

Section: ; Vonunclassified

“…Kunnskap om hvordan menns og kvinners karrierer etableres og utvikles er likevel begrenset, og i ledelsesforskningen understrekes behovet for bedre innsikt i prosessen og betydningen av tidsdimensjonen i analysene (Fischer, Dietz & Antonakis, 2016). Nyere bidrag har ved bruk av registerdata identifisert faktorer som kan svekke hennes sjanser for å ha lederstilling i sammenligning med hans (Hardoy, Schøne & Østbakken, 2017a, 2017b. Ennå er det likevel få studier av karriereforløpet der mannlige og kvinnelige ledere følges over tid.…”

Section: Introductionunclassified

See 2 more Smart Citations

Underveis Menns og kvinners lederkarrierer

Colbjørnsen¹,

Knudsen²

2018

TfS

View full text Add to dashboard Cite

Professor emeritus, Universitetet i Stavanger knud.knudsen@uis.no SAMMENDRAG I denne artikkelen undersøkes hvordan mannlige og kvinnelige lederes karrierer preges av stiavhengighet, ulike karrieredrivere og generasjonsforskjeller. Analysen er dels basert på paneldata fra AFFs lederundersøkelser, og følger et representativt utvalg av norske ledere i midtfasen av deres karrierer mellom 1999 og 2011. Funnene viser at menn starter på et høyere stillingsnivå og investerer mer tid i lederjobben, men at kvinner som blir stående i lederkarrieren, siden kan lykkes med å ta igjen noe av menns forsprang. Høy utdanning og jobb i privat sektor er viktige karrieredrivere for kvinner, mens det for menn tilsynelatende handler om å komme godt ut i starten og vaere villig til å jobbe lange dager. Kvinnelige ledere som befant seg tidlig i karrieren i 2011, hadde et mer gunstig utgangspunkt for videre karriere enn de som startet ut tolv år tidligere. Artikkelen viser hvordan panel-og kohortanalyse kan utvide forståelsen av menns og kvinners karriereløp, og peker avslutningsvis på hvordan slike tilnaerminger kan utvikles videre.

show abstract