‘Crimea will forever be Russian’: dissenting Norwegian media discourses on Russia’s annexation of Crimea

Myhre, Marthe Handå; Aasland, Aadne; Holm-Hansen, Jørn

doi:10.1080/23745118.2022.2103286

Cited by 4 publications

(3 citation statements)

References 33 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…However, it is uncertain how Russia is intending to reinterpret its own defensive doctrine, provided that it now considers the annexed territories a part of its own. According to some analytics, such a line would be drawn not at the borders of freshly annexed territories, but rather at the Crimean Peninsula 47 , because having control over its territory is perceived not only as a strategic but also as an ideological or spiritual focal point for Russia and its current regime 48,49 .…”

Section: Between Defeat and Pyrrhic Victorymentioning

confidence: 99%

What Next? The Future of the European Neighbourhood Policy After the Ukraine War and the New Balance of World Power

Gromek-Broc,

Zherebov,

Van Damme

et al. 2024

Il Politico

View full text Add to dashboard Cite

Il saggio tratta in primo luogo il futuro della politica europea di vicinato, e in particolare la sua dimensione orientale: la guerra in corso potrebbe infatti offrire l’opportunità di affrontare i problemi che fino a ora ne hanno limitato l’efficacia. L’invasione russa ha infatti messo in luce le debolezze strutturali della tale politica europea di vicinato in materia di sicurezza e cooperazione, rendendone necessaria una revisione per affrontare la mutevole realtà geopolitica, tenendo conto degli interessi strategici della Russia. In presenza di due paesi candidati all’adesione all’Unione, inoltre, l’unico approccio praticabile è quello differenziato, che cioè tenga conto dei bisogni e degli interessi dei partner. Vengono poi esaminati i nuovi obiettivi emergenti: connettività, digitalizzazione, transizione verde, oltre alle necessarie riforme democratiche. Vengono trattate successivamente le implicazioni dell’alleanza sino-russa dopo l’attacco all’Ucraina, con particolare riguardo all’interazione tra le tattiche aggressive russe e le ambizioni strategiche cinesi: viene esaminato inoltre il ruolo emergente dell’Africa nella strategia dell’Unione. Quanto al conflitto ucraino, dal punto di vista della Russia questo potrebbe concludersi al tavolo dei negoziati, ma un approccio strategico a lungo termine è fondamentale per gestirne le conseguenze. La Russia cerca infatti stabilità e influenza adattando le alleanze e gestendo il sostegno interno per garantire i propri interessi geopolitici in un contesto globale in evoluzione. Inoltre, sempre analizzando le relazioni sino-russe, il saggio valuta l’atteggiamento cauto della Cina, caratterizzato dalla riluttanza a sostenere pienamente le azioni militari russe: gli interessi diplomatici, economici e geopolitici della Cina sono infatti influenzati negativamente dal conflitto, che pone sfide anche alla Belt and Road Initiative e alla crescente influenza della Cina in Africa. Infine, il conflitto ha interrotto le importazioni di alimentari e fertilizzanti in Africa, causando aumento dei prezzi e del debito pubblico, nonché battute d’arresto negli sforzi di ripresa economica. Le nazioni africane rimangono poi divise sul conflitto, enfatizzando la diplomazia e la cooperazione, mentre mostrano scetticismo verso un ordine multilaterale dominato dall’Occidente.

show abstract

Section: Between Defeat and Pyrrhic Victorymentioning

confidence: 99%

What Next? The Future of the European Neighbourhood Policy After the Ukraine War and the New Balance of World Power

Gromek-Broc,

Zherebov,

Van Damme

et al. 2024

Il Politico

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Med få unntak er debattantene ikke drevet av et primaerønske om å forsvare Russland. Snarere er det snakk om underliggende forhold, som sans for den realistiske skolen i internasjonal politikk, pragmatisme, suverenisme og i noen tilfeller anti-amerikanisme (Myhre et al, 2022). Noen pro-russisk lobby i Norge ble Søreide ikke utfordret av.…”

Section: Kritikk Av Russlandspolitikkenunclassified

Norsk russlandspolitikk under Søreide

Holm-Hansen

2023

Internasjonal Politikk

View full text Add to dashboard Cite

Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021. Abstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.

show abstract

“…Enkelte kommentatorer, på for eksempel amerikanske Fox News, har konsekvent vist lignende tendenser i rapporteringen av denne krigen: Det er viktigere for dem å redde den politisk medsammensvorne populisten Putin fra kritikk, enn faktisk å rapportere om det som skjer. Norske kommentatorer med russlandsekspertise har imidlertid i liten grad gjort seg skyldig i denne type pressetalsmannvirksomhet for Putin-regimet (men se diskusjonen i Myhre et al, 2022).…”

Section: Ethosunclassified

Russlandsforskere som kommentatorer

Neumann

2022

Internasjonal Politikk

View full text Add to dashboard Cite

Del en av denne fokusartikkelen sporer og feirer utviklingen i norsk Russlands-forskning de 35 årene. Del to introduserer spenningen mellom forskeren som analytiker og forskeren som kommentator og påpeker at vi ikke vet så mye om hvem debatten snakker til ut over det utenrikspolitiske miljøet selv. Del tre diskuterer hva slags standarder akademikere som opptrer som kommentatorer kan og bør holde seg med. Kommentatorer må ha mot, evne og vilje til å gi rom for andre stemmer. Kommentatoren må også forstå forskjellen på analyse, som krever ettertenksomhet, og kommentar, som skjer i kampens hete. En kommentatorisk siste del argumenterer for at Vestens politikk fremover bør være å demme opp for Russland, snarere enn å være ettergivende eller gå inn for regimeendring. Abstract in EnglishRussologists as PunditsPart one discusses the emergence of Russia studies in Norway over the last 35 years. Part two laments our lack of knowledge regarding who the receiver of comments by researchers actually are. Part three discusses dialogism, parrhesia and phronesis as qualities needed for a researcher to be a good pundit. The article ends with a defence for continuing a policy of containment towards Russia rather than shifting to the two alternative policies, which are appeasement and roll-back.

show abstract

‘Crimea will forever be Russian’: dissenting Norwegian media discourses on Russia’s annexation of Crimea

Cited by 4 publications

References 33 publications

What Next? The Future of the European Neighbourhood Policy After the Ukraine War and the New Balance of World Power

What Next? The Future of the European Neighbourhood Policy After the Ukraine War and the New Balance of World Power

Norsk russlandspolitikk under Søreide

Russlandsforskere som kommentatorer

Contact Info

Product

Resources

About