SAMMENDRAGI artikkelen diskuteres hva som kjennetegner en profesjonell laererutdanning. I internasjonal forskning om profesjonsutdanning, er forholdet mellom de tre aristoteliske kunnskapsformene episteme, techne og fronesis satt på dagsordenen og blir diskutert og problematisert. Artikkelens teoretiske utgangspunkt fokuserer integrasjonen mellom disse tre kunnskapsformene der fronesis, forstått som praktisk klokskap, blir viet saerlig oppmerksomhet. Når denne kunnskapsformen nå blir fokusert i internasjonal forskning, er det fordi den er sett på som et motsvar til en økende instrumentell rasjonalitet som synes å innta en stadig sterkere posisjon i ulike profesjonsutdanninger.Den teoretiske dimensjonen i artikkelen blir drøftet og sammenlignet med et empirisk materiale som viser hvilke kunnskapsformer som blir vurdert som saerlig viktige blant laererstudenter i deres utvikling av profesjonalitet. I artikkelen diskuteres også hvordan fronesis kan komme til uttrykk og integreres på ulike laeringsarenaer. Her drøftes forholdet mellom auditoriet som laeringsarena og fronesis som kunnskapsform, likeså fokuseres seminaret som laeringsarena for utvikling av fronesis. Den tredje laeringsarenaen som vies oppmerksomhet, er skolen som praksisfelt. Også her drøftes hvordan fronesis kan ivaretas og videreutvikles i en profesjonell laererutdanning.Avslutningsvis er spørsmålet hvordan fremtidens laererutdanning i større grad skal kunne fremme en fronesisk kunnskapsform og kommunisere betydningen av den til laererstudenter og fremtidens laerere.Nøkkelord profesjonalitet, profesjonsutvikling, integrasjon av kunnskapsformer, fronesis, laeringsarenaer