SammendragGjennom 1970-og 80-tallet var det ikke uvanlig at pedagogiske miljøer i Norge engasjerte seg i sosiale bevegelser og politiske saker, som miljø-og fredsbevegelsen. Dagens politisk-sosiale saker, som utdanning for baerekraftig utvikling (UNESCO), har fått langt mindre oppmerksomhet i fagfeltet, selv om Norge holder en høy profil i internasjonal sammenheng. I denne artikkelen sammenligner jeg Norges og Sveriges tilnaerming til FN-prosesser som Agenda 21 og FNs tiår for utdanning for baerekraftig utvikling, og diskuterer mulige forklaringer på den svake oppfølgingen av disse prosessene i Norge. Et forhold som framheves av flere forskere, er den tette koblingen mellom norsk politikk og utvinningen av olje og gass, der økt oppmerksomhet omkring økologiske og økonomiske sammenhenger vanskelig lar seg forene med fortellingen om det norske oljeeventyret. Slik oppmerksomhet vil kunne lede til beklemmende spørsmål som blir vanskelige å håndtere i skolen. Utgangspunktet for artikkelen er likevel at det ligger et stort, ubrukt potensial i pedagogikkfaget til å belyse og arbeide med denne type spørsmål.Nøkkelord: Utdanning for baerekraftig utvikling; ESD; Agenda 21; komparative studier; miljøpedagogikk Abstract Back in the 1970s and 80s it was quite common to observe a strong commitment to social movements and political causes in educational settings. The socio-political issues of our current time, however, receive much less attention. In a Norwegian context, this lack is notable with respect to education for sustainable development (ESD) as promoted by UNESCO Á although Norway tends to hold a high profile internationally in these matters. In this article I compare the respective approaches of Norway and Sweden to United Nations' initiatives such as Agenda 21 and the Decade for Education for Sustainable Development, and discuss possible explanations for the weak implementation of these processes in Norway. One possible explanation, pointed out by several researchers, is the close connection between Norwegian politics and the extraction of oil and gas. Indeed, increased attention to the relationship between ecological and economic factors would disturb the narrative of the miraculous, Norwegian «oil adventure», leading to disturbing questions that might become difficult to handle in a school setting. Even so, the article builds on *Korrespondanse: Ingerid S. Straume, HumSam-biblioteket, Avdeling for fag og studier,