Artikkelen undersøker om et dramaturgisk perspektiv kan utvide forståelsen av aktiv laering i høyere utdanning. Både dramaturgen og laererutdanneren har som arbeidsoppgave å aktivere et faglig innhold slik at handlinger, kommunikasjon, opplevelser og laering igangsettes hos deltagerne. Med utgangspunkt i fortellingsmontasjer utviklet fra dokumentasjon av egen undervisning, diskuterer vi hvordan et dramaturgisk perspektiv kan bidra til å analysere narrativene. Praksis ved og tenkning om studentlaering utfordres, og ideer om hvordan kunnskapsprosesser oppstår i rommet mellom teori, praksis, laerer og student revitaliseres. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner funnene kan ha for universitetspedagogikken, med saerlig henblikk til betydningen av å forske på egen undervisningspraksis.