No abstract

Det er ifølgje stortingsmeldinga om kultur for kvalitet i høgare utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) ei forventning om at institusjonane i høgare utdanning får på plass system for kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning. Føremålet med denne scoping reviewen er å skaffe oversikt over litteratur som beskriv modellar som finst for gjennomføring av fagfellevurdert undervisning, samt peike på deira fordelar, ulemper og hindringar. Deretter argumenterer vi for ein utvald modell som eignar seg i høgare utdanning. Scoping reviewen er utført ved hjelp av ein femstegsmodell frå Arksey og O´Malley (2005). Resultata indikerer at det er den kollegabaserte modellen for fagfellevurdert undervisning som er best eigna for høgare utdanning. Modellen må tilpassast den institusjonen der han skal nyttast. Modellen må vere fleksibel, frivillig og utviklast frå eit såkalla nedanifrå-og-opp-perspektiv dersom ein skal lukkast med å halde rettleiinga oppe over tid. Lukkast ein med det perspektivet, er kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning ein eigna strategi for å jobba med å forbetre undervisning i høgare utdanning.

Student surveys are an integral part of quality assessment in the education sector and play a vital role in the justification of policies and decisions on governmental, institutional and individual levels. Each year in Norway a governmental agency for quality assurance in education conducts a national survey inviting all registered second year bachelor's and master's students to provide online feedback on their perceived study quality. We discuss the limits of the results' interpretability in the light of previous research criticising the validity of student surveys for the assessment of educational quality in general and discuss in more detail the limitations in the chosen Norwegian example. This article aims to increase the awareness of these challenges and stimulate a science-based development of alternative assessment forms of educational quality. The relationship between the educational sector's core activity and the survey's focus is discussed; suggestions for paths to improvement are made. We argue further that the nationwide assessment lays bare the conceptual deficits that may be of equally high importance for educational system evaluations in other countries.