Faktiske og foretrukne kilder til læring blantnorske idrettstrenere

Abstract

Administrativ koordinator, Institutt for nevromedisin, Senter for Toppidrettsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Administrativ leder, Olympiatoppen Midt-Norge trine.lokke@ntnu.no Frode MoenFørsteamanuensis, Institutt for pedagogikk og livslang laering, Senter for Toppidrettsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Avdelingsleder, Olympiatoppen Midt-Norge frmoe@online.no SAMMENDRAG Tidligere studier har antydet at idrettstrenere ikke får sitt behov for laering og kompetanseutvikling tilfredsstilt av formelle utdanningssystemer. Med bakgrunn i dette er målet med denne studien å undersøke faktiske og foretrukne laeringskilder blant norske trenere. I et strukturert spørreskjema vurderte 510 trenere 19 ulike typer laeringskilder på en 7-delt Likert-skala, med utgangspunkt i laeringskildens betydning henholdsvis for deres kompetanseutvikling hittil i karrieren, og for deres videre utvikling. Kilder knyttet til kommunikasjon med kolleger og refleksjon rundt egen erfaring ble høyest vurdert. Når laeringskildene ble kategorisert som «formelle», «uformelle» eller «selvstyrte», fremsto selvstyrte laeringskilder som signifikant viktigere enn formelle og uformelle laeringskilder, både for trenernes utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling (p < 0,01). Formelle laeringskilder ble vurdert som signifikant mindre viktig for videre utvikling, sammenlignet med for utvikling hittil i trenerkarrieren (p < 0,01). Vurderingen av formelle og selvstyrte laeringskilders betydning for utvikling hittil i karrieren og for videre utvikling var dessuten signifikant avhengig av nivået trenerne praktiserte på (p < 0,05). Funnene diskuteres i lys av tidligere forskning, og forsøkes sett i et helhetlig perspektiv både når det gjelder trenernes

Does an Experience-Based and Practice-OrientedApproach in Coaching Education Influence Coaching Efficacy Positively?

“…Further, knowledge sharing across sports is also an important part of the learning methods used in the program. Thus, the «Topptrener» programs correspond to the ideas of Josefson (2015), Garmannslund and Alnes (1994) and Myhre et al (2017), and should positively affect coaches' operational competence. However, whether this is manifested in practice is unknown.…”

“…Informal learning has been highlighted as the most preferred learning pathway for coaches (Cassidy, Jones, & Potrac, 2004;Cushion, Armour, & Jones, 2003;Cushion et al, 2010;Myhre, Løkke, & Moen, 2017;Stoszkowski & Collins, 2015). However, it is argued that formal learning has limitations, such as absence of scientific support, lack of feedback and innovation, and risk of conservative reproduction of knowledge and practice (Mallett, Trudel, Lyle, & Rynne, 2009).…”

“…Coaching practice is a craft that requires holistic knowledge from a number for fields (Myhre et al, 2017). In this regard, the coaching literature has assigned credibility to individual knowledge development through real-world practice and interaction with athletes and peers, with successive reflection (Cassidy, Potrac, & McKenzie, 2006;Gilbert, Gallimore, & Trudel, 2009;Mallett et al, 2009;Partington, & Cushion et al, 2010).…”

“…Garmannslund and Alnes (1994), who suggested that task-and situationspecific competence is best developed in a learning environment that includes both social and academic challenges, also support this. In the coach education context, Myhre et al (2017) proposed that formal coach education programs should be organized as specialized educational training programs which like, i.e. teacher education, account for all aspects of knowledge, skills and attitudes that coaches need in their practice.…”

“…Considering previous coach education research (Cushion et al, 2010;Stoszkowski & Collins, 2015), education programs using the above-mentioned approach are likely to accommodate coaches' preferred way of learning, while also ensuring the quality of what is actually learned. Additionally, one avoids unfortunate reproduction of knowledge, which is not appropriate for the craft of coaching (Myhre et al, 2017).…”