Francophone Perspectives of Learning Through Work

Abstract

Professional and practice-based learning brings together international research on the individual development of professionals and the organisation of professional life and educational experiences. It complements the Springer journal Vocations and Learning: Studies in vocational and professional education.Professional learning, and the practice-based processes that often support it, are the subject of increased interest and attention in the fields of educational, psychological, sociological, and business management research, and also by governments, employer organisations and unions. This professional learning goes beyond, what is often termed professional education, as it includes learning processes and experiences outside of educational institutions in both the initial and ongoing learning for the professional practice. Changes in these workplaces requirements usually manifest themselves in the everyday work tasks, professional development provisions in educational institution decrease in their salience, and learning and development during professional activities increase in their salience.There are a range of scientific challenges and important focuses within the field of professional learning. These include:-understanding and making explicit the complex and massive knowledge that is required for professional practice and identifying ways in which this knowledge can best be initially learnt and developed further throughout professional life. -analytical explications of those processes that support learning at an individual and an organisational level. -understanding how learning experiences and educational processes might best be aligned or integrated to support professional learning.The series integrates research from different disciplines: education, sociology, psychology, amongst others. The series is comprehensive in scope as it not only focusses on professional learning of teachers and those in schools, colleges and universities, but all professional development within organisations.More information about this series at

Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen

“…I arbeidslivet generelt må fagkompetansen kommuniseres og tilpasses ulike målgrupper (pasienter/klienter/pårørende/kunder o.l. ), ulike funksjoner og ulike kontekster, som innebaerer en generisk og overførbar (transferable) tekst-og skrivekompetanse (Blikstad-Balas, Roe & Klette, 2018;Filliettaz, Billett, Bourgeois, Durand & Poizat, 2015;Davey & Fuller, 2013;Hellne-Halvorsen, 2014, 2019Losa & Filliettaz, 2017;Nägele & Stalder, 2017). Den generiske skrivekompetansen forutsetter formell og standardisert språkføring, som å strukturere tekster, forme setninger, og ferdigheter i ortografi og tegnsetning.…”

“…Studentenes vurdering av egen skrivekompetanse omfattet to forhold: Det ene gjaldt formelle eller generelle/generiske skriveferdigheter (Evensen et al, 2016;Nägele & Stalder, 2017) som for eksempel ortografi, tegnsetting, syntaks, tekstbinding og tekstorganisering. Det andre knyttet seg til fagspesifikke skriveferdigheter (Filliettaz et al, 2015;Karlsson, 2006) som ord og begreper knyttet til en faglig diskurs, argumentasjon, sjangernormer, kildebruk og referanser. En presisering av fokusområder innenfor de to hovedkategoriene framkommer i svarene i tabell 1: Tabell 1.…”

“…Men det kan også ha sammenheng med institusjonelle satsinger på et overordnet nivå i bachelorutdanningen. I kontrast til dette uttaler flere studenter at de ønsker mer fokus på skriving, spesielt på generiske ferdigheter i begynnelsen av studiet (Evensen et al, 2016), men også fagspesifikk skriving som sjangerkrav, argumentasjon og terminologi (Filliettaz et al, 2015;Karlsson, 2006Karlsson, , 2012Lindset & Utvaer, 2017). På tross av dette viser studentene en moderat utvikling av skrivekompetansen i løpet av studietiden sett under ett, både den generiske og den fagspesifikke, slik både studenter og laerere uttaler seg om dette.…”