This article analyzes the writing competence of Norwegian students and apprentices in three professions: Healthcare, industrial mechanics and electricians. The research forms part of a large-scale assessment project in vocational education and training (VET). A subset of 108 written test-answers were subjected to an explorative analysis focusing on generic and professional writing competencies. A more text-based and trans-contextual working life for many professions requires not only profession-specific communicative competency, but also a stronger engagement in generic literacy practices. The need for written communication with customers, clients and colleagues across workplaces and countries has increased and the use of understandable language when communicating with non-peers is required. In the study, we found that the generic writing competency declined during apprenticeship, but on the other hand that the use of professional-specific terminology increased. We also found that writing competence seemed to be contextualized according to different traditions, text cultures and discourses across the three professions. The article questions the prevalence of text-based examinations in VET and analytical categories for measuring writing competence that do not take into account a multimodal character of professional communication.

Denne artikkelen tematiserer hvordan kvinner med innvandrerbakgrunn erfarer møte med helsepersonell i helsesektoren. Studien tar utgangspunkt i intervju med førstegenerasjons kvinner fra Pakistan diagnostisert med diabetes type 2 og de utfordringer de har for å gjøre livsstilsendringer. Studien retter oppmerksomheten mot kommunikasjonen mellom helsepersonell og kvinner med innvandrerbakgrunn. Kunnskap om helse og livsstil, flerkulturalitet og kultursensitiv kommunikasjon utgjør det teoretiske fundamentet for studien. Det ble gjennomført syv kvalitative intervjuer og resultatene viser at kvinner med innvandrerbakgrunn erfarer at de ikke får kulturtilpasset opplæring i kosthold- og fysisk aktivitet, to avgjørende determinanter for god og vellykket behandling av livsstilsykdommer. Videre viser resultatene at kvinnene led av angst og depresjoner som de ikke snakket med helsepersonell om. Dette ble et hinder for å gjøre livsstilsendringer. Kvinnene selv mente de manglet kunnskap som kunne gjøre deres fysiske og psykiske helse bedre. I kommunikasjonen mellom kvinnene og helsepersonell våget de heller ikke å stille spørsmål om sykdommen og sykdomsutviklingen. Videre opplevde de at helsepersonell hadde liten forståelse for deres kulturforankring.

The topic of this article is literacy and writing practices in Technical and Vocational Education and Training (TVET). In Norway, TVET is organised as two years in school context followed by two years in enterprise. Based on a socio-cultural theoretical approach, the research question is: How is writing practiced in school and enterprise -as similar or as different practices? Writing skills are integrated in curriculum and part of vocational competences. Teachers and trainers are committed to work with and develop writing skills to students and apprentices. Different contexts may imply different writing practices by transfer and transformation from school to enterprises. My research shows that this is not the case, as writing in both contexts is mainly mediating learning outcomes from the school-based curriculum and not related to writing competences required in work life. The main purpose of writing practices is to assess and control skills and knowledge, related to vocational specific terminology and argumentation. Teachers and trainers appear to be main target group and not writing to different target groups in students´ and apprentices´ future working life as trained workers. These findings also indicate that generic or trans-contextual writing skills are not prioritized in neither of these contexts.

Denne artikkelen er basert på en studie om skriving i yrkesfaglærerutdanningen. Med bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse av studenter på bachelorutdanningen og kvalitative intervjuer av et utvalg yrkesfaglærerutdannere, som «mixed methods», gir artikkelen et dobbelt perspektiv på hvordan skriving praktiseres i utdanningen sett fra studenters og yrkesfaglærerutdanneres erfaringer og synspunkter. Studien undersøker hvordan studenter utvikler sin skrivekompetanse og hva slags skrivekompetanse som vektlegges i yrkesfaglærerutdanningen. Begrepet «skrivekompetanse» har i denne studien et dobbelt perspektiv; det ene er relatert til disiplin eller fag- og kontekst-spesifikk skriving, det andre til en generisk, overførbar og kontekstuavhengig skrive-kompetanse. Artikkelen diskuterer behovet for en generisk og overførbar skrive-kompetanse når fagkompetanse skal kommuniseres i et tekstbasert arbeidsliv i raske endringer. Dette aspektet vil stå sentralt når studenter på yrkesfaglærerutdanningen skal, som ferdig utdannete yrkesfaglærere, gi opplæring til framtidens fagarbeidere. Den teoretiske innrammingen av studien er basert på en sosiokulturell tilnærming i tråd med New Literacy Studies, og på teorier som utforsker nye perspektiver på literacy og kontekst. Forskningsspørsmålene er: Hva slags skrivekompetanse vektlegges i yrkes-faglærerutdanningen, og hvordan forbereder skrivearbeidet i yrkesfaglærerutdanningen studentene på deres framtidige yrkesliv som yrkesfaglærere? Resultatene viser at studentene har en liten utvikling av skrivekompetansen sin i løpet av bachelor¬utdanningen. En forklaring er at mye skriving i løpet av utdanningen gir skrivetrening og bidrar til å utvikle skrivekompetansen. En annen er læreres eksplisitte undervisning og veiledning. Men lærere i yrkesfaglærerutdanningen praktiserer dette i ulik grad og med ulike vektlegginger på skrivekompetanse. Det siste kan ha sammenheng med lærernes egen kompetanse og synspunkter på behovet for skrivekompetanse rent generelt, men kan også knyttes til institusjonens prioriteringer. Verdt å nevne er at mange studenter etterlyser mer fokus på skriving og å lære å skrive akademiske tekster. Skrivearbeidet i yrkesfaglærerutdanningen har som primært mål å mediere læring og i mindre grad å utvikle studentenes skrivekompetanse i et framtidsperspektiv som yrkes¬faglærere. Nøkkelord: yrkesfaglærerutdanning, skrivekompetanse, generiske og fagspesifikke skriveferdigheter, arbeidslivets behov for skrivekompetanse   Writing practices in Vocational Teacher Education AbstractThis article is based on a study on writing practices in Vocational Teacher Education. By using a quantitative survey of bachelor students and qualitative interviews of a sample of teacher educators, as mixed methods, we got a double perspective on how writing is practiced by experiences and utterances from students and teacher educators. The study explores how students develop their writing competences and what kind of writing competences are emphasized in Vocational Teacher Education. The concept “writing competences” in this study has a dualistic or two-sided approach; one is related to professional, discipline and context specific writing, the other to a generic, transferable and context independent writing competence. The article discusses the need of generic and transferable writing skills as an important part of professional communication in a text-based and fast changing labor market. This aspect will be essential when students as full-fledged vocational teachers shall educate pupils to become skilled workers. The theoretical framing of the study is based on a socio-cultural approach in line with New Literacy Studies, and on theories that explore new perspectives on literacy and context. Our research questions are: What kind of writing competences are emphasized in the Vocational Teacher Education, and how do writing practices prepare students to their future work as vocational teachers? The results show that students have little development of writing competences during their bachelor studies. One explanation is that a lot of writing during education also develops their writing competences. Another is teacher educators’ supervision of writing competences. However, teachers supervise in different ways with focus on different factors of writing skills. The latter is probably related to teachers’ own competences and attitudes towards the need of writing competences in general. But it can also be related to institutional policy and priorities towards writing competences. Worth mention, is that students ask for more focus on writing practices and learning to write academic texts. Writing practices has a primary goal to mediate learning in Vocational Teacher Education, and to a lesser extent to develop students’ writing competences in the perspective of a future as vocational teachers. Keywords: Vocational Teacher Education, writing competences, generic and subject specific writing skills, labor market’s need of writing competences

I sosiokulturell forskning er begrepet kontekst vesentlig for kunnskapsutvikling. Men ofte har begrepet en vag og implisitt posisjon i forskningen (Säljö, 2001). Hendelser, samhandlinger, språkbruk etc. i situasjoner, i kontekst er ofte ikke forklart og vurdert i lys av artefakter og omgivelser. Med andre ord; på hvilken måte spiller kontekstforståelse i forskningen og hvor går grensene for en kontekst? Og hvilke implikasjoner har grensene for en kontekst for kunnskapsutvikling? Målet for denne artikkelen er å diskutere og problematisere disse spørsmålene innenfor ulike sosiokulturelle tilnærminger til begrepet kontekst i forskning på literacy. Sosiokulturelle teorier representerer ulike innganger til og forståelser av kontekstbegrepet og grensene for kontekstforståelse. Dette impliserer også ulike perspektiver på forskjellige faktorer i konteksten; bade fysiske observerbare faktorer (aktiviteter, artefakter, hendelser og samhandlinger) og ikke-observerbare faktorer eller abstraksjoner (holdninger, ideologier, makt, fordommer, religiøse overbevisninger etc). Å vektlegge kontekstforståelse i forskningen og gjøre forståelsen eksplisitt, vil gjøre kontekstbegrepet meningsfullt og være et viktig grunnlag for kunnskapsutvikling innenfor kvalitativ forskning på literacy. Dette vil også være relevant for andre forskningstemaer innenfor opplæring og utdanning. Artikkelen viser til noen studier på literacy som representerer ulike forståelser av kontekstbegrepet, med vekt på literacy innenfor det yrkesfaglige feltet.