Har kommunalt eller privat eierskap betydning for kvaliteten i norske barnehager?

Abstract

Norske barnehager eies både av kommuner og av private virksomheter som kommersielle selskaper, menigheter, selvstendig naeringsdrivende og lokale foreldre. Denne artikkelen er en oversikt over forskning i perioden 2008-2018 om forskjeller i barnehagekvalitet etter eierskap. Jeg tar for meg kvalitetsdimensjonene pedagogisk virksomhet, sosial og integrerende virksomhet og trygt barnetilsyn. 23 relevante arbeider er inkludert i oversikten, og i hovedsak er disse basert på spørreundersøkelser.Jeg finner få forsøk på teoriutvikling om forskjeller etter eierskap i sektoren i de inkluderte bidragene. To tredjedeler av arbeidene dreier seg om barnehagen som pedagogisk virksomhet og viser små forskjeller etter eierskap. Det er gjort minst forskning på barnehagens sosiale funksjoner, men materialet antyder at kommunale barnehager vektlegger dette mest. Synliggjøringsstrategier på områder der også allmennheten kan vurdere kvalitet, er tydeligst blant privateide barnehager. Forskjeller etter eierskap er små, men samsvarer med forventninger basert på institusjonell logikk hos eieren, og hvor synlige ulike kvaliteter ved barnehagen er. Artikkelen peker på behov for mer finkornede analytiske eierkategorier enn dikotomien kommunal-privat. Det reises dessuten spørsmål om hvordan institusjonene i barnehagesektoren faktisk skaper likhet på tvers av eierskap.

Organising and Governing Governmental Institutions

“…To provide a sufficient number of kindergarten places, the municipalities largely depended on private providers. At present, kindergarten is consequently the social service with the highest feature of private providers: around half of the places are provided by private actors (Haugset, 2019). This was in line with the intentions of the reform: the sector was supposed to be developed by public and private providers in collaboration.…”