Hva er relevant lesekompetanse i dagens samfunn, og hvordan måleslesing i PISA 2018?

Abstract

SAMMENDRAG PISA-undersøkelsen måler om 15-åringer har lesekompetansen som trengs for å delta i vårt tekstbaserte samfunn. I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan lesekompetanse måles i PISA, og hva som er nytt i rammeverket for 2018. Vi diskuterer også hva slags kompetanse som er nødvendig for dagens lesere, og knytter dette til teori om lesing av multiple og digitale tekster. Vi viser flere oppgaveeksempler fra prøven, og avslutningsvis drøfter vi kort om PISA måler lesekompetanse som er viktig i dagens samfunn. NØKKELORD rammeverk | lesing | leseprosesser | multiple tekster | digitale tekster ABSTRACT The PISA test measures whether adolescents possess the reading competence needed to participate in today's text-based society. In this chapter, we explain how reading competence is assessed in PISA and describe the revisions in the 2018 framework. Further, we discuss the required reading competence in relation to theory of reading multiple and digital texts, showing examples of PISA reading tasks. Finally, we discuss whether PISA measures of reading competence are important in today's society.

PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing

“…Lesekompetanse (reading literacy) er i PISA definert som at elever skal forstå, bruke, evaluere, reflektere over og engasjere seg i tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet (Weyergang & Magnusson, 2020). Å lese med forståelse innebaerer tre kognitive prosesser med naer forbindelse: å finne fram til informasjon, å tolke informasjon og å vurdere og reflektere over informasjon.…”

Kritisk literacy på fagenes premisser – med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag

“…Innen vurdering ser vi også en vekt på at elevene har en kritisk tilnaerming, for eksempel i nasjonale og internasjonale undersøkelser av elevers kompetanse (OECD, 2019;Mullis & Martin, 2019), og der deltakelse framheves. I PISA-undersøkelsen brukes følgende definisjon med vekt på deltakelse (oversatt i Weyergang & Magnusson, 2020):…”

Critical literacy i ämnet svenska

“…Denna typ av källkritisk förmåga har även stått i centrum för flera norska studier som bl.a. undersökt elevers förmåga att värdera texter på Internet (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017;Frønes et al, 2011) och förhålla sig kritiska då information från olika texter på samma tema ställs mot varandra (Bråten & Strømsø, 2007;Rogne, 2014;Rogne & Strømsø, 2013;Weyergang & Magnusson, 2020). Uppgifter av detta slag kan i Sverige tänkas finnas i nationella prov i andra ämnen (jfr t.ex.…”