In Search of the Swedish Asians: Representations of Asians and Experiences of Being Asian in Contemporary Sweden as Reflected in the Non-White Swedish Literature

Abstract

Asians in Sweden make up over 200,000 inhabitants. However, compared to the Afro-Swedes, the Latin Americans or the minority inhabitants who have a background in the Middle East, the Swedish Asians are largely absent from the political, cultural and academic spheres in contemporary Sweden. This absence applies in both minority and migrant contexts as well as in connection with migration and integration issues. This article consists of a study of literary texts written by minority authors who themselves are not Asians and in whose works Asians appear as characters as well as an analysis of texts written by Swedish Asians who write about how both majority Swedes and minority residents view them. The purpose is to try to understand this relative absence of Asians within both minority Sweden and majority Sweden and why they are so absent in relation to contemporary Swedish race relations.

What does racial ascription have to do with perception of Swedishness?

“…Moreover, the dichotomized categories based on migration background are racialized as a reference to White and non-White Swedes (Osanami Törngren, 2022b;Trondman, 2006). Scholars inquiring the idea of Swedishness qualitatively also argue how racial Whiteness is embedded in the idea of Swedishness throughout its history (Gokieli, 2017;Hübinette andLundström, 2014, 2020;Osanami Törngren, 2020, 2022b. A study on racially mixed Swedes clearly shows that while self-identification is flexible and the choice to identify as Swedish or mixed reflects their personal decision to connect with their national, cultural, and ethnic background, their claims to Swedishness is not always validated because of how they are racialized and racially categorized as non-White by others (Osanami Törngren, 2022a).…”

Utenforskap, stigmatisering og fremmedfrykt på Agder: 1860 til i dag

“…Det har blitt gitt viktige bidrag innen forskning på hvithet, rasisme og identitet for personer med østasiatisk opprinnelse i Skandinavia. Tobias Hübinette er en av de fremste forskerne på rasisme og hvithet i Sverige (Hübinette & Tigervall, 2009;Hübinette, 2013Hübinette, , 2021. Sammen med Tigervall dokumenterte Hübinette allerede i 2009 at utenlandsadopterte i Sverige ble rasialisert på bakgrunn av sine ikke-hvite kropper, i møte med den svenske hvitheten.…”

“…Hübinettes forskning viser et rasismefornektende samfunn hvor rasisme mot blant andre asiater i Sverige ikke blir anerkjent av den hvite majoritetsbefolkningen. Hübinette (2013Hübinette ( , 2021 beskriver dette som fargeblindhet 4 hvor den hvite majoritet ignorer den reelle sannhet om hvordan strukturell rasisme påvirker ulike grupper negativt, og bygger opp om ideen om at rasisme ikke lenger eksisterer i samfunnet. Dette har sammenheng med en underliggende nasjonal forståelse om at svensk hvithet er synonymt med godhet, og er moralsk overlegen (Hübinette, 2021).…”

“…Hübinette (2013Hübinette ( , 2021 beskriver dette som fargeblindhet 4 hvor den hvite majoritet ignorer den reelle sannhet om hvordan strukturell rasisme påvirker ulike grupper negativt, og bygger opp om ideen om at rasisme ikke lenger eksisterer i samfunnet. Dette har sammenheng med en underliggende nasjonal forståelse om at svensk hvithet er synonymt med godhet, og er moralsk overlegen (Hübinette, 2021). På bakgrunn av dette nekter den hvite majoritet å ta et oppgjør med den svenske nasjonens rolle i fortidens og nåtidens kolonialistiske historie i Europa, noe som da resulterer i den dominante troen på at Sverige er et av de mest antirasistiske landene i verden (Hübinette, 2013).…”

“…Med bakgrunn i funnene fra nevnte forskning (Hessaa-Szwinto, 2023; Hübinette & Tigervall, 2009;Hübinette, 2013Hübinette, , 2021Leirvik et al, 2021;Zhao, 2013Zhao, , 2019 er det viktig å forske mer på østasiater i Norge og deres forhold til norsk hvithet. For det første fordi det er viktig å belyse en gruppe det er forsket lite på innenfor dette feltet, og for det andre fordi det er viktig å se sammenhenger med erfart rasisme og utfallet av den for både mottaker av rasismen og på resten av samfunnet.…”