SammendragDenne studien søker å finne svar på hvordan høytpresterende elever på ungdomstrinnet opplever og responderer på naturfagundervisning i prestasjonslike elevgrupper. Over en periode på seks uker ble to parallelle intervensjoner gjennomført ved en ungdomsskole i Midt-Norge. Intervensjonene var: i) inndeling i prestasjonslike elevgrupper, og ii) økt bruk av utforskende arbeidsmåter.Analysene av det kvantitative datamaterialet viser at intervensjonene hadde kun mindre innvirkning på elevenes selvoppfatning og motivasjon, men var av større betydning for elevenes opplevelse av trivsel og motivasjon. De kvalitative dataene indikerer at medeleveffekter, gjort mulig gjennom tilrettelegging for samarbeid og kommunikasjon elevene i mellom, var viktigste årsak til økt trivsel og laering i denne studien. Det ble ikke påvist like tydelige tilpasningseffekter. Funn i studien indikerer at laerernes undervisningspraksis, og fag-og undervisningsorientering, er av stor betydning for hvordan laereren evner å tilpasse undervisningen slik at elevene får et optimalt utbytte av naturfagundervisning i prestasjonslike elevgrupper på ungdomstrinnet.Nøkkelord: Nivådeling i naturfag; selvoppfatning; trivsel og laering; didaktisk kontrakt
AbstractThe aim of this intervention is to study how high-ability students in secondary schools experience and respond to science education in homogenous-performing groups. For the period of six weeks there were conducted two parallel interventions at a lower secondary school in central Norway. These interventions were: i) division of students in homogenous-performing groups, and ii) increased use of inquiry-based science teaching.The quantitative data show a minor increase in the high performing students' self-concept, but no change in motivation as a result of the intervention. However, the students reported major changes in the sense of well-being and learning. The qualitative data indicate that peer effects were the main reason for the increased sense of well-being and learning in this study. This appears to be made possible through enabling collaboration and communication between students. The analysis points to the science teachers'