2015
DOI: 10.1080/00438243.2015.1027483
|View full text |Cite
|
Sign up to set email alerts
|

Introduction: interactions of archaeology and the public

Abstract: In the 1970s, the archaeologist David Clarke challenged the archaeological community with the provocative statement: 'Archaeology is what archaeologists do' (Clarke 1973, 6). In this way he put a muzzle on colleagues who had a clear definition about what an archaeologist is and what archaeology should be (or rather not be). The growth of disciplinary branches such as industrial, contemporary, popular and public archaeology is also today challenging common knowledge about what archaeology is or ideas on what th… Show more

Help me understand this report

Search citation statements

Order By: Relevance

Paper Sections

Select...
1
1
1

Citation Types

0
1
0
2

Year Published

2016
2016
2022
2022

Publication Types

Select...
6
1

Relationship

0
7

Authors

Journals

citations
Cited by 8 publications
(3 citation statements)
references
References 8 publications
0
1
0
2
Order By: Relevance
“…10 Gabriel Moshenska (2017, s.6) har utarbeidet en figur som viser fagfeltet publikumsarkeologi inndelt i syv forskjellige «typer» (1) arkeologer som arbeider med publikum, (2) arkeologi utført av publikum, (3) arkeologi i offentlig sektor (4) arkeologiske utdannelsesinstitusjoner, (5) åpen arkeologi, (6) populaer arkeologi og (7) akademisk publikumsarkeologi. (Guttormsen & Hedeager, 2015). I den forbindelse er det viktig å huske at arkeologene praktiserer innen ulike områder av samfunnet, fra offentlige museumsinstitusjoner og kulturarvsforvaltning, til ulike engasjement i privat regi (Guttormsen & Hedeager, 2015, s. 189).…”
Section: Samfunnskontakt Og Publikumssamarbeidunclassified
“…10 Gabriel Moshenska (2017, s.6) har utarbeidet en figur som viser fagfeltet publikumsarkeologi inndelt i syv forskjellige «typer» (1) arkeologer som arbeider med publikum, (2) arkeologi utført av publikum, (3) arkeologi i offentlig sektor (4) arkeologiske utdannelsesinstitusjoner, (5) åpen arkeologi, (6) populaer arkeologi og (7) akademisk publikumsarkeologi. (Guttormsen & Hedeager, 2015). I den forbindelse er det viktig å huske at arkeologene praktiserer innen ulike områder av samfunnet, fra offentlige museumsinstitusjoner og kulturarvsforvaltning, til ulike engasjement i privat regi (Guttormsen & Hedeager, 2015, s. 189).…”
Section: Samfunnskontakt Og Publikumssamarbeidunclassified
“…Comprender cómo la sociedad se aproxima al patrimonio debe ser considerado un punto inicial previo a cualquier intervención, ya que sin él sería inviable confeccionar cualquier proyecto de conservación arqueológica, y menos aún aquellos que se identifiquen con un enfoque participativo-social. A la arqueología comunitaria y pública le hace falta un corpus teórico que vaya más allá de la multiplicidad metodológica que reflejan los abundantes estudios de caso que se publican (Gould 2016) y avanzar hacia cómo medir su impacto real en la sociedad, a corto y largo plazo (Guttormsen y Hedeager 2015). Además, en muchas ocasiones el carácter efímero de estos proyectos, supeditados a subvenciones puntuales, lega una obligación por y para la comunidad, que será la encargada de prolongar las acciones tanto divulgativas como de conservación; señalando un carácter usufructuario en contraposición a formativo (Salazar et al 2020).…”
Section: [De]cosificación Y Des-elitización Y Del Patrimonio Arqueológico: Conservando Los Contextosunclassified
“…Not only does such an approach allow for a degree of compromise between extensive and systematic methodologies, it also sets the 'village to village' survey apart from the generic 'extensive' survey. The resulting methodology is of relevance therefore to widespread recognition of the importance of the local or 'folk' perspective for 'reflexive' excavation 8,9 and survey methods [57][58][59] , and more general discussions within archaeological ethics and public archaeology of the need for collaboration with local communities 60 . Elsewhere I have argued that the methodological shortcomings of the 1980s Ganga valley surveys are exacerbated further by a general lack of integration between the theories and methods of landscape studies, and a failure to acknowledge the potential strengths of localized research designs that capitalize on local cultural practices 1 .…”
Section: Towards a 'Reflexive' Survey Methodologymentioning
confidence: 99%