Russlands krig mot Ukraina har enorme konsekvenser, først og fremst for Ukraina, men også for Russland og Russlands andre nabostater. Krigen har ikke bare kastet om på europeisk og norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk, den vil ha store konsekvenser også for den norske forskningen på, og kunnskapen om, Russland. Mulighetene for forskning i Russland har blitt stadig mer begrenset over flere år, og etter februar 2022 er døren nærmest helt stengt. Samtidig er kunnskap om Russland viktig for Norge, som deler grense og forvalter kritiske ressurser i samarbeid med Russland. Slik vil det fortsette å være. Spørsmålet nå er hvordan denne kunnskapen skal skapes og oppdateres, gitt at rammebetingelsene som den norske forskningen på Russland de siste 30 årene har blitt produsert under, har endret seg dramatisk. Hvordan skal vi oppdatere norsk kunnskap om Russland i årene fremover? Hvilke metoder og data er tilgjengelige, og hva kan vi forvente av disse?
Abstract in EnglishWhat Now, Russologists?Russia’s war against Ukraine has enormous consequences. First and foremost for Ukraine, but also for Russia and its neighboring states. The war has not only changed European and Norwegian security and foreign policies, it will also have a significant impact on Norwegian research on and knowledge about Russia. The opportunities for doing research in Russia have become more limited in recent years. After February 2022, it has become impossible. At the same time, knowledge about Russia is important for Norway, which shares a border and administers critical resources in cooperation with Russia. This will continue to be the case. The question now is how this knowledge is to be created given that the framework conditions under which Norwegian research on Russia has been produced during the last 30 years have dramatically changed. How are we going to update Norwegian knowledge about Russia in the coming years? What methods and data are available, and what can we expect from these?