Krisetilstanden i det internasjonale strafferettsprosjektet – en rettssosiologisk analyse

Abstract

Artikkelens formål er å bidra med rettssosiologisk innsikt i studiet av internasjonal strafferett og en dypere forståelse for ICCs -Den internasjonale straffedomstolens «krisetilstand». InnledningDen internasjonale straffedomstolen (ICC) er i krise, sies det. 1 Visstnok er den pepret med eksistensiell angst, rådvill på hva den er, hva den kan bidra med, og hvordan. 2 På den ene siden, er kanskje ikke dette så rart. Under traktatforhandlingene i 1998 av Roma-vedtektene ble domstolen belemret med de største ambisjoner: vedtektenes formålsparagraf knytter internasjonal straffeforfølgelse til «freden, sikkerheten og velferden i verden» ved å «hindre at slike forbrytelser forblir ustraffet» for den delen av menneskeheten som påfører «de mest ufattelige og grusomme ugjerninger som dypt ryster menneskehetens samvittighet». 3 Etter at vedtektene trådde i kraft og ICC begynte sitt virke i 2002, har ambisjonene til domstolen økt: kommentatorer, observatører, menneskerettighetsaktivister og andre transnasjonale aktører i det globale styringsfeltet av internasjonal politikkhumanitaer bistand, utviklingshjelp, fredsoperasjoner, osv.ser opprettelsen av ICC som kroneksemplet på «global rettferdighet». 4 Det knyttes an mot fremveksten av en ny type internasjonal retten «menneskehetens rett» som ikke utelukkende regulerer staters forhold men også oss mennesker imellom i en internasjonal orden. 5 Den internasjonale straffens begrunnelser finner stadig nye koblinger. Fra Nuremberg-tribunalets disiplinering av staters hevn til internasjonal rettslig gjengjeldelse i etterkant av andre verdenskrig, 6 til Roma-vedtektenes forankring i straffens avskrekkende og disiplinerende rolle, 7 er det i dag den internasjonale strafferettens ekspressive karakter som

Rettens rolle etter 22. juli:

“…Til slutt er det behov for å plassere de rettslige ettervirkningene av 22. juli i sammenheng med mer overordnede problemstillinger og forskning på rettens rolle i møte med det ekstraordinaere -om det så gjelder krig, kriser eller saerlig grov kriminalitet (Lohne, 2019;Sandvik & Lohne, 2020). I tillegg til internasjonal rett (internasjonal strafferett, humanitaerrett, menneskerettigheter) er det saerlig to forskningsfelt som kan bidra til en mer overordnet forståelse av rettens rolle etter 22. juli.…”