Kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier

Abstract

I denne artikkelen presenteres en studie med forskningsspørsmålene: Hvordan anvender influensere verbale og visuelle ressurser i Instagram-tekster? og Hvilke utfordringer oppstår i ungdommers møte med tekstene? Bakgrunnen for studien er den norske læreplanens beskrivelse av kritisk tilnærming til tekst som et av kjerneområdene for norskfaget. Elevene skal lære å vurdere og reflektere over teksters troverdighet og påvirkningskraft. I sosiale medier eksponeres ungdom for mye reklame, blant annet i form av influensermarkedsføring. Det første forskningsspørsmålet besvares gjennom en multimodal kritisk diskurs­analyse av tre markedsføringstekster fra norske influensere på Instagram. Det andre forskningsspørsmålet besvares gjennom en spørreundersøkelse, hvor 49 ungdommer på 14 og 15 år blir bedt om å vurdere de tre tekstene. Et sentralt funn er at det benyttes en hybrid av personlige og kommersielle diskurser i influensernes tekster. Av ungdommenes svar i spørreundersøkelsen framgår det at denne hybriden gjør det utfordrende å avdekke hva som er hensikten med tekstene og hvem sine interesser tekstene tjener. Studien indikerer at sammenblandingen av dis­kurser er blitt så normalisert at denne hybriden oppfattes som naturlig og uproblematisk. Tidligere forskning viser at det kan være utfordrende for unge å vurdere digitale og kommersielle tekster kritisk. I denne studien presenteres det noen nye utfordringer som oppstår i takt med det digitale tekstsamfunnets utvikling av nye former for markeds­føring. Studien illustrerer viktigheten av å ha en kritisk tilnærming til tekster som for­bindes med elevenes fritid, i arbeidet med å utvikle kritisk tekstkompetanse i norskfaget.

Din verden er sponsoreret

“…Vi har undersøgt, hvordan de kan vaere med til at rammesaette en undervisning i mødet mellem teknologiforståelse og dansk, der tager højde for nye teksttyper, ny viden og nye metoder. Teknologianalyser rettet mod digitale teknologiers funktioner og graenseflade er medtaget som et nyt lag i analyserne af forskellige kommunikationssituationer, da forskning viser, at det er ukendt for udskolingslever at spørge ind til digitale teksters kompositioner og interesser (Undrum, 2022). Vores hypotese er, at didaktiseringen og tekstvalget i designet bidrager til, at eleverne udvikler (en begyndende) digital myndiggørelse ved at rette fokus mod det udvidede tekstbegreb.…”

“…På forløbets forside står der: Formålet med designet er at give eleverne viden om og faerdigheder til kritisk at forholde sig til sponsoreret indhold formidlet via digitale teknologier. Dette er aktuelt nødvendigt, fordi mange unge oplever influencere som trovaerdige, og hybriden mellem afsenders personlige og kommercielle interesser gør, at det er svaert for modtagere af afdaekke intentionen med teksten (Undrum, 2022). Forløbets kapitler består af varierede aktiviteter, hvori der er indtaenkt digitale multimodale elevproduktioner.…”

“…Dvs. vi vinkler designets indhold og metoder på en anden måde, end vi har erfaringer med fra fx eksisterende danskfaglig undervisning, da vi fokuserer på teksters hensigt og interesser, der er formet af teknologiers funktioner og brugergraenseflader, og ønsker at elever skal reflektere over, hvem der får udbytte af teksten (Undrum, 2022). I vores design begrebsafklarer vi ikke de fire udvalgte begreber, vi har i stedet produceret og didaktiseret forskellige tekster, så vi sikrer os, at indholdet fra de fire begrebers definitioner kommer i spil.…”

«Det er litt vanskelig å være kritisk til det når man er så vant til å se det» – om ungdomsskoleelevers kritiske refleksjoner over tekster i sosiale medier

“…I Norge er det lovpålagt å markere sponsede innlegg som reklame (Forbrukertilsynet, 2023). Studier viser at det likevel kan vaere utfordrende for ungdommer å gjenkjenne og reflektere kritisk over den kommersielle hensikten med influenseres markedsføringstekster (Elvebakk et al, 2018;Undrum, 2022). Samtidig kan også so-me-innhold som ikke er merket som reklame fungere som markedsføring, da alt innhold en influenser publiserer, er ledd i dennes selvpromotering (Ringrow, 2020).…”

Hva kjennetegner utdanningsveier til kroppsøvingslærerprofesjonen? En gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes nettbaserte informasjon

“…Vi har ikke studert hvordan studiesøkende leser og vurderer de korte informasjonstekstene vi har undersøkt. Forskning viser imidlertid at mange elever i videregående skole generelt har vansker med å reflektere rundt digital informasjon og vurdere troverdigheten til kildene de bruker, og de kan ha utfordringer med å skille mellom markedsføring og informasjon i tekster(Undrum, 2022).…”