Labor dystocia and its association with interpregnancy interval

Zhu, Bao–Ping; Grigorescu, Violanda; Le, Thu; Lin, Mei; Copeland, Glenn; Barone, Maurice; Turabelidze, George

doi:10.1016/j.ajog.2005.12.016

Cited by 71 publications

(52 citation statements)

References 19 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Order By: Relevance

“…Some 20 per cent of modern births present difficulty but death is not usually the result (Zhu et al 2006). In 1990 the developed world had a maternal mortality of twenty-six in 100,000 compared to an average of 400 in 100,000 for the whole world.…”

Section: Female Fertility and Mortuary Statisticsmentioning

confidence: 99%

Reconsidering obstetric death and female fertility in Anglo-Saxon England

Sayer¹,

Dickinson²

2013

World Archaeology

View full text Add to dashboard Cite

Little has been written about female fertility and maternal mortality from an archaeological perspective. Typically debates focus on the physical aspects of childbirth, ignoring an obvious truth: the biggest single cause of death for women was childbirth. Whether death took place as a result of mechanical malpresentation, infection or blood loss, the root cause was undeniable. In this article we argue that post-mortem extrusion is improbable and that young infants and women found buried together are likely to have died together. However, most deaths would not have been simultaneous and so we build on demographic data to conclude that the early Anglo-Saxons engaged institutions which controlled female sexuality. Late marriage, cultural and legal taboos and an emphasis on mature fertility acted to limit the probability of death; however, the risk to the individual was real and each funerary party was the agent that constructed death ways to manage loss.

show abstract

Section: Female Fertility and Mortuary Statisticsmentioning

confidence: 99%

Reconsidering obstetric death and female fertility in Anglo-Saxon England

Sayer¹,

Dickinson²

2013

World Archaeology

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…A wide disparity has been observed in this arena, with both unclear and even non-existent definitions of prolonged labor [63][64][65] . According to the WHO partograph, when cervical dilatation crosses the action line 4 hours delayed from the alert line, it is defined as prolonged labor (Figure 8) 62 .…”

Section: Definition Of Prolonged Labormentioning

confidence: 99%

Can oxytocin augmentation modify the risk of epidural analgesia by maternal age in cesarean sections?

Rossen

Klungsøyr

Albrechtsen

et al. 2018

Acta Obstet Gynecol Scand

View full text Add to dashboard Cite

Printed by NTNU Grafisk senter Stimulering av rier med oxytocin og sammenheng med fødselsutfallOxytocin blir ofte brukt under fødselen for å øke styrken på riene. Mangel på klare indikasjoner for bruk av oxytocin har ført til ulik praksis og tilfeldig bruk. Hensikten med studien var å undersøke om det kan vaere en sammenheng mellom bruken av oxytocin og hvordan fødselen blir for kvinnen og for barnet. Studie I Vi undersøkte retrospektivt risikofaktorer for blødning over 1000 ml etter fødselen og om dette hadde endret seg fra 1998 til 2007. Blødning over 1000 ml økte i studieperioden og risikoen var dobbelt så stor etter keisersnitt sammenlignet med vaginal fødsel (2.8 % vs. 5.9 %). Igangsetting av fødsel, stimulering av rier og keisersnittfrekvens økte, og disse faktorene viste sammenheng med alvorlig blødning etter fødselen. Bruk av oxytocin for stimulering av rier økte fra 5.8 % til 29.3 %. Studie II Målet med denne studien var å presentere en metode for å evaluere og kvalitetssikre utfall og hendelser for mor og barn i forbindelse med fødsel. Michael Robson har laget en metode der fødende kvinner kan klassifiseres i ti ulike grupper. Metoden ble først utviklet for å klassifisere bruken av keisersnitt. I denne studien presenterer vi hvordan vi kan klassifisere 16 fødselsutfall i henhold til de ti gruppene. Vi presenterer resultater fra fødeavdelinger i Stavanger, Dublin og nasjonale data fra Slovenia. Studie III Fødeavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus endret indikasjonene og rutinene for oxytocinbruk i 2010. I løpet av en 5 års periode ble bruken av oxytocin under fødselen signifikant redusert fra 35.5 % til 23.6 %. Antall akutte keisersnitt og antall barn med lav pH i navlesnora gikk ned i samme tidsperiode og vi diskuterer om dette kan ha en sammenheng med redusert bruk av oxytocin. Flere kvinner opplevde blødning over 1000ml og varighet av fødsel over 12 timer. Studie IV Fødselsregistrene i Norge og Danmark ble brukt for å undersøke bruken av oxytocin for ristimulering hos førstegangsfødende kvinner med spontan fødselstart til termin. Vi fant at bruk av oxytocin økte med kvinnenes alder, bruk av epiduralbedøvelse og med akutte keisersnitt. Formålet med studien var å vurdere samspillet mellom disse faktorene. Ristimulering viste sammenheng med lavere forekomst av keisersnitt hos kvinner med epiduralbedøvelse, spesielt hos kvinner over 35 år. Konklusjon Målrettet bruk av oxytocin for stimulering av rier førte til redusert bruk av oxytocin og viste sammenheng med faerre akutte keisersnitt og faerre barn med lav pH i navlesnora. Kvinner med epiduralbedøvelse kan imidlertid ha fordel av ristimulering. Flere ulike faktorer har innvirkning på fødselsforløp og fordeler og ulemper må vurderes i forhold til hverandre. Robsons 10-gruppe klassifikasjonssystem kan vaere et nyttig hjelpemiddel for å kvalitetssikre fødselsutfall og for å sammenligne ulike fødeavdelinger. Kristiansand, fredag 16.juni 2017 kl.12.15

show abstract

“…Dystocia, which complicates up to 20% of all vaginal deliveries [1] is often diagnosed in the second stage of labor, when the fetal head is engaged in the pelvis, and vaginal delivery is replaced by cesarean. However, caesarean delivery cannot provide assurance against maternal and neonatal morbidity when there is difficulty in disengaging a deeply impacted fetal head, a situation that may result in serious maternal and neonatal morbidity [2,3].…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Disengagement of the Deeply Engaged Fetal Head during Cesarean Section Conventional Method versus Reverse Breech Extraction- Review of Literature

Chopra¹

2016

Clinics Mother Child Health

View full text Add to dashboard Cite

Obstructed labor with the fetal head impacted in pelvis is an obstetric complication that requires cesarean delivery with skilful handling. Extraction and delivery of the fetal head in this situation can be achieved utilizing either an 'abdomino-vaginal' approach or 'reverse breech extraction'. Other techniques include use of a 'Dis impaction system' or 'Patwardhan technique'. However, caesarean delivery cannot provide assurance against maternal and neonatal morbidity.Evidence is needed to guide clinicians as to which technique; reverse breech extraction or push method best facilitates delivery with the least complications for mother and baby. The superiority of one technique over another is yet to be proven.The present review indicates that the pull technique has relative advantages over the push method in cases of impacted fetal head at cesarean delivery with regard to fetal and maternal complications.

show abstract

Labor dystocia and its association with interpregnancy interval

Cited by 71 publications

References 19 publications

Reconsidering obstetric death and female fertility in Anglo-Saxon England

Reconsidering obstetric death and female fertility in Anglo-Saxon England

Can oxytocin augmentation modify the risk of epidural analgesia by maternal age in cesarean sections?

Disengagement of the Deeply Engaged Fetal Head during Cesarean Section Conventional Method versus Reverse Breech Extraction- Review of Literature

Contact Info

Product

Resources

About