Leder
Den vanskelige prostatakreften 508 Ulike spesialister anbefaler ulik behandling. Pasientene er tjent med at det oppnås enighet Ca. 60 % av 60-årige menn har prostatakreft. I Norge diagnostiseres tilstanden hos ca. 4 900, og om lag 1 000 menn dør av den hvert år. Når diagnosen stilles, er det vanskelig å forutsi hvilke svulster som vil utvikle seg til livstruende sykdom. Resultatet blir overbehandling av såkalt lavrisikosykdom. Likevel ses tilbakefall av sykdommen hos 11 -38 % av dem som radikalopereres og 33 -67 % av dem som strålebehandles (1).Kunnskapsgrunnlaget for prostatakreft inneholder flere paradokser, omfatter mange spesialområder og er vanskelig å overskue. Hvilke kunnskapselementer som legges til grunn og hvordan de vektes, er avgjørende for anbefalinger om diagnostikk og behandling. Flere sentrale problemstillinger er blitt heftig diskutert i Tidsskriftet: screening med prostataspesifikt antigen (PSA), overbehandling, bivirkninger av radikalbehandling, risiko forbundet med hormonbehandling og ablasjonsbehandling med kryoterapi (2, 3).Radikal prostatektomi og ekstern strålebehandling regnes som standard primaere behandlingsmetoder (4). Brakyterapi er en alternativ behandlingsmåte og gis ved hjelp av innvendige lavdoserate eller høydoserate strålekilder. Lavdoserate brukes ved lavrisikosykdom. Høydoserate brukes ved høyrisikosykdom i kombinasjon med ekstern strålebehandling. Ved lokale tilbakefall etter radikal behandling kan nytt forsøk gjøres med en annen metode enn den som ble benyttet første gang (salvage).Senter for medisinsk metodevurdering har tidligere utredet kunnskapsgrunnlaget for brakyterapi (5). Da ble også resultatene av andre typer radikalbehandling gjennomgått. En viktig laerdom var at ved behandling av lavrisiko prostatakreft var resultatene de samme uansett hvilken metode man benyttet. De aller fleste studiene anvendte et surrogatparameter, dvs. PSA, som effektmål og ikke kliniske parametere, som utvikling metastaser og overlevelse. I dag vet vi at progresjonsrate og overlevelse er de samme enten man radikalbehandler eller bare observerer. Dette er grunnen til at lavrisikosykdom ikke bør behandles (6). I Kunnskapssenterets rapport viste man til at spesialister oftere anbefaler den behandlingen de selv utfører, en situasjon som gir grunn til ekstra årvåkenhet overfor interessekonflikter.I dette nummer av Tidsskriftet publiseres en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for lavdoserate brakyterapi ved lavrisko prostatakreft (7). Forfatterne, som alle er onkologer, hevder at resultatene ved denne behandlingsmåten, som ikke tilbys i Norge, er likeverdige med prostatektomi. Forfatterne har rett i at lavdoserate brakyterapi har samme effekt som prostatektomi ved lavrisko prostatakreft, men det er fordi ingen av behandlingene er bedre enn ingen behandling. Det er bekymringsfullt at lavdoserate brakyterapi anbefales for pasienter som ifølge ny kunnskap ikke bør behandles i det hele tatt.Dersom en systematisk litteraturgranskning om en behandlingsmetode ved prostatakreft skal gi et valid ...
