Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering

Abstract

Lek har fra Normalplan 1922 vært omtalt som en del av kroppsøvingsfaget i skolen, og som del av fornyelsen av faget i Kunnskapsløftet 2020 (LK20) skal lek vektlegges i større grad enn tidligere. Det finnes lite forskning om hvordan læreplanene omtaler lek og lekens plass i kroppsøvingsundervisningen. I det store tilfanget av lekteori ser det ut til å være enighet om noen kjennetegn ved leken, men det er til dels sterk uenighet om andre. Artikkelen undersøker på denne bakgrunn følgende problemstilling: Hvordan er lek konseptualisert i norske læreplaner i kroppsøving fra 1922 til og med Kunnskapsløftet 2020 (LK20)? Dette gjøres gjennom analyse av i hvilke kombinasjoner begrepet lek er brukt i de ulike læreplanene, og hvilke forventinger som skapes til lek, gjennom lekens retoriske funksjon. Med utgangspunkt i historisk konseptualisering Koselleck (1985) gjennomføres en nærlesning og analyse av læreplanene basert på «conceptually oriented criticism» (Jasinski, 2001a; 2001b). Resultatene viser at læreplanene skaper forventninger om at lek skal gi ulike typer bidrag i kroppsøving og at de ulike forventningene kan stå i ulike relasjoner til annet innhold og metoder i faget. Dette kan også forstås som et uttrykk for asymmetri. Selv om lek gjerne omtales som å ha egenverdi, er det i et historisk perspektiv de instrumentelle forventningene til lek som i størst grad blir retorisk synlig i læreplanene. Vi mener det er et behov for å diskutere lekbegrepet i kroppsøving og hva lek skal bidra med i faget. Videre er det også behov for mer forskning om hva som foregår i kroppsøving når lek er en del av undervisningen.

Begynneropplæring – et begrep i stadig endring? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget, fra seksårsreformen til fagfornyelsen

“…«Fagtrengsel» og «overflatelaering» skulle erstattes med «dybdelaering», «tverrfaglighet» og «kjerneelementer» (NOU 2014: 7). Sentrale elementer i utdanningspolitikken ble nå dybde og kvalitet, samtidig skulle lek vektlegges i større grad enn tidligere (Kunnskapsdepartementet, 2017;Saether et al, 2022;Utdanningsdirektoratet, 2020).…”

Lekens lange linjer: En historisk analyse av lekbegrepet i læreplandokumenter for norske barnehager og skoler fra 1996 til 2020

“…Engelsen & Karseth, 2007;Exley et al, 2011;Møller & Skedsmo, 2013;Mølstad, 2015;Mølstad & Karseth, 2016), fagspesifikke endringer i laereplanverkene over tid (f.eks. Borgen et al, 2023;Saether et al, 2022), analyse av utvalgte laereplaner (f.eks. Andreassen & Tiller, 2021;Østrem et al 2009), beskrivelse av lokalt laereplanarbeid i styringsdokumentene (f.eks.…”

“…Deriblant finnes nordiske studier som har utforsket lek og laering i svenske laereplaner (Sandberg & Ärlemalm-Hagsér, 2011) og sammenlignet bruk av begrepene lek og lekende laering i finske og brasilianske utdannelsespolitiske dokumenter (Kangas et al, 2022). I norsk kontekst finnes det en studie om lek i laereplaner for kroppsøvingsfaget (Saether et al, 2022), og Borgen et al (2023) har beskrevet vektlegging av lek i kroppsøving i sin utforskning av hvordan de praktiske og estetiske fagene i laereplanene har endret seg over tid. Videre har Hidle (2022) undersøkt hvordan planverket i samfunnsfag legger til rette for progresjon gjennom praktiske erfaringer blant annet i lek.…”