Begynneropplæring er et begrep som brukes hyppig i politiske og profesjonsfaglige sammenhenger i Norge. Tidligere forskning har beskrevet begynneropplæring som et uklart begrep med en manglende felles innholdsforståelse. Denne artikkelen utforsker hvilket meningsinnhold begynneropplæring gis i utdanningspolitiske dokumenter. Gjennom diskursanalyse av syv meldinger til Stortinget ble det politiske meningsinnholdet identifisert i fire diskurser: overgangsdiskurs, ressursdiskurs, kartleggingsdiskurs og kompetansediskurs. Diskursene representerer ulike dimensjoner av begynneropplæring, og synliggjør at begynneropplæring er et flersidig begrep som over tid er blitt tilført nytt innhold. Diskursene kan indikere mulige implikasjoner for skolens praksis og hva som kan være ønskelig å vektlegge i begynneropplæringen.
ENGLISH ABSTRACT
“Initial schooling” – a constantly changing term?
“Initial schooling” (begynneropplæring) is a concept frequently used in political and professional contexts in Norway. Previous research has described it as an unclear concept with a lack of a common understanding of its contents. This paper explores the meaning of initial schooling in educational policy documents. The analysis of 7 White papers identified four discourses of initial schooling: transition discourse, resource discourse, assessment discourse, and competence discourse. The discourses represent different dimensions of initial schooling and show that it is a multifaceted concept in which new content has been added over time. The discourses indicate possible implications for the school’s practice, hence what may be desirable to emphasize in initial schooling.