Norges klimamål for 2030. Fra global til europeisk kostnadseffektivitet

Christensen, Lina

doi:10.18261/issn.1504-2936-2018-02-03-04

Cited by 8 publications

(5 citation statements)

References 16 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…On the one hand, the 2018 white paper underpinning the joint agreement with the EU implies a reinforcement of the bottom-up approach, as Norway will face tough annual cuts in non-ETS sectors such as agriculture and transport. On the other hand, the EU agreement implies a reorientation towards the top-down framing (Christensen 2018) since the EU agreement opens for full flexibility also in non-ETS sectors, similar to the ETS. In other words, Norwegian mitigation policy post-Paris is more hybridised than ever.…”

Section: Codamentioning

confidence: 99%

Top-down or bottom-up? Norwegian climate mitigation policy as a contested hybrid of policy approaches

Hermansen

Sundqvist

2022

Climatic Change

View full text Add to dashboard Cite

It is widely accepted that the Paris Agreement implies a shift in global climate mitigation policy from a top-down approach focused on global distribution of emission cuts and international cost-effectiveness to a bottom-up approach based on national efforts. Less is known about how this shift at the global level trickles down and manifests in national climate mitigation policy. Norway is in this respect an interesting example, since it has long been portrayed as an important driver of an international top-down approach. In this paper, we demonstrate that Norwegian policy cannot be characterised as a ‘pure’ top-down regime; policy instruments and measures directed at specific technology investments and deployment to complement cost-effective (international) policy instruments have been an explicit government ambition for a long time. Second, by using the case of biofuels, we analyse how the two approaches have been combined in practice over the past decade. Using the notion of ‘hybrid management’, we demonstrate that the top-down approach has left a lasting imprint on Norwegian mitigation policy, but also that this approach has increasingly been challenged by bottom-up thinking, leaving Norwegian climate mitigation policy as a contested hybrid of policy approaches. We conclude that inadequate institutional arrangements for productively managing the tensions between the two approaches have hampered progress in Norwegian policy in curbing domestic emissions. We expect that Norwegian climate mitigation will become increasingly hybridised in the coming decades, and suggest that cultivating hybridisation can be a productive approach for policy progress.

show abstract

Section: Codamentioning

confidence: 99%

Top-down or bottom-up? Norwegian climate mitigation policy as a contested hybrid of policy approaches

Hermansen

Sundqvist

2022

Climatic Change

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Betyr koblingen til EUs klimaregelverk «an ever closer union», altså en stadig tettere norsk tilknytning til EUs klimapolitikk? Siden begynnelsen av 1990-tallet har klimapolitikken i Norge vaert preget av mål om kostnadseffektivitet og en samfunnsøkonomisk tankegang som saerlig Finansdepartementet har målbåret (Asdal, 2014;Boasson & Lahn, 2017;Christensen, 2018). Utgangspunktet for denne tilnaermingen er at klimakrisen er global og at utslippskutt bør tas der kostnaden er lavest mulig, uavhengig av landegrenser.…”

Section: Utenfor Og Innenfor Eu: Full Fleksibilitet Og Frihet Til å V...unclassified

“…Den gir også ubegrenset adgang til handel med overskudd av utslippsenheter mellom EU/EØS-landene. Avtalen kan derfor sies å markere et skifte fra global til europeisk kostnadseffektivitet i norsk klimapolitikk (Christensen, 2018). Likevel var det ikke gitt at Norge skulle gå inn for dette samarbeidet, blant annet fordi det politiske trykket om innenlandske kutt ble kraftig forsterket av Parisavtalen.…”

Section: Utenfor Og Innenfor Eu: Full Fleksibilitet Og Frihet Til å V...unclassified

Ever Closer Union? Norges tilknytning til EUs klimaregelverk

Gulbrandsen

Hermansen

2022

Internasjonal Politikk

View full text Add to dashboard Cite

Den norske klimapolitikken blir stadig tettere knyttet til EUs klimaregelverk. Denne artikkelen analyserer hvordan og hvorfor Norge har koblet klimapolitikken opp mot EU og hvilket handlingsrom samarbeidet med EU gir norske myndigheter. Gjennom EØS-avtalen har det europeiske kvotesystemet (EU ETS) siden 2008 dekket omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleumsvirksomhet. Siden 2021 er også de ikke-kvotepliktige utslippene fra transport, landbruk, bygg og avfall omfattet av en egen tidsavgrenset avtale med EU, som et tillegg til EØS-avtalen. Dette samarbeidet forplikter Norge til å kutte utslipp hvert år fram til 2030. Avtalen binder også Norge til å følge EUs regelverk for opptak av klimagasser knyttet til skog og annen arealbruk. I praksis er Norge fullt medlem av EUs klimapolitiske samarbeid fram til 2030. Analysen viser at denne tette tilknytningen har økt det politiske presset for å kutte klimagassutslipp innenlands. Samtidig har Norge valgt å holde alle fleksibilitetsmuligheter åpne for å gjennomføre kuttene i EU i stedet. Hvorvidt disse mulighetene vil bli benyttet er i stor grad et politisk spørsmål som trolig vil prege klimadebatten frem mot 2030. Den endelige utformingen og innretningen på EUs grønne giv og Norges tilknytning til denne vil også påvirke handlingsrommet for klimakutt hjemme versus ute.

show abstract

“…Ved å inngå en avtale om felles gjennomføring av klimamålet for 2030 med EU, sikret Norge seg fortsatt tilgang på troverdige systemer for kvotehandel og fleksibilitet mellom land. Norge har dermed erstattet målet om «global kostnadseffektivitet» som lå til grunn for Kyoto, med et mål om «europeisk kostnadseffektivitet» (Christensen, 2018). Samtidig, som vi vil se under, skaper denne tilknytningen nye utfordringer.…”

Section: Norges Posisjonunclassified

Klimaklubbkvaler

Smith

Lahn

�verland

2022

Internasjonal Politikk

View full text Add to dashboard Cite

Norges internasjonale klimapolitikk har alltid hatt som målsetting å oppnå et mest mulig enhetlig globalt klimaregime. Parisavtalen reflekterer i stedet -og bidrar til å forsterke -et fragmentert klimaregime med et mylder av nye samarbeidsformer mellom land. I denne artikkelen trekker vi frem tre trender som preger det nye klimaregimet: et skifte fra klima-til grønn industripolitikk; økende spenning mellom klima-og handelspolitikk; og tettere sammenkobling mellom klima-og petroleumspolitikk. Vi viser hvordan nye klimaklubber både lager nye spilleregler og oppstår som motsvar til disse. Vi ønsker med dette å vise hvordan et fragmentert klimaregime fører til nye rammevilkår og utfordringer for norsk klimapolitikk. Klimaklubbkvalene omfatter både problemstillinger knyttet til hvem Norge skal samarbeide med og hvordan slikt samarbeid skal formaliseres, men også konsekvensene av å samarbeide med noen fremfor andre.Nøkkelord: klimaregime • fragmentering • klimaklubber • klimapolitikk • Norge

show abstract

Norges klimamål for 2030. Fra global til europeisk kostnadseffektivitet

Cited by 8 publications

References 16 publications

Top-down or bottom-up? Norwegian climate mitigation policy as a contested hybrid of policy approaches

Top-down or bottom-up? Norwegian climate mitigation policy as a contested hybrid of policy approaches

Ever Closer Union? Norges tilknytning til EUs klimaregelverk

Klimaklubbkvaler

Contact Info

Product

Resources

About