Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010

Sørvoll, Jardar

doi:10.7577/nova/rapporter/2011/16

Cited by 28 publications

(37 citation statements)

References 6 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…We depart from the case of Norway, a “country of homeowners” (Sørvoll :198), where a freeholder ideology in housing is culturally and politically founded. Overall, eight out of ten Norwegians are homeowners, which is a comparatively high number.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 90%

Telling Others How You Live—Refining Goffman's Stigma Theory Through an Analysis of Housing Strugglers in a Homeowner Nation

Vassenden

Lie

2013

Symbolic Interaction

View full text Add to dashboard Cite

This article revisits Goffman's stigma theory from the perspective of housing studies. We elaborate on Goffman's approach by exploring how housing tenure can work as a proxy for moral character. We interviewed twenty-seven people who are excluded from access to homeownership in two cities in Norway, which is a ''homeowner nation.'' These individuals are unable to enter the dominant ''homeowner class'' for different reasons, including drug-dependency, mental illness, refugee background, low socioeconomic status; thus, they must access housing through other tenures; private renting or social housing. To many of them, housing becomes a stigma, in Goffman terms, an ''undesired differentness.'' Social housing is known to carry stigma in Norway. It was thus a paradox, that those with the softest differentness-private rental-were most likely to practice (Goffman:) ''information control'' over their housing situation. Goffman's theoretical apparatus, and his distinction between the discreditable and the discredited in particular, helped us make this paradox comprehensible. Through this analysis, refinements to Goffman's theory were discovered. We suggest that ''multiple stigmas,'' which was not seen clearly by Goffman himself, should be a key notion in stigma studies. We use this notion to distinguish between possible sub-types to the discredited-discreditable distinction.

show abstract

Section: Introductionmentioning

confidence: 90%

Telling Others How You Live—Refining Goffman's Stigma Theory Through an Analysis of Housing Strugglers in a Homeowner Nation

Vassenden

Lie

2013

Symbolic Interaction

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Nordvik 2002). Det har derfor vaert et standardargument i norsk boligdebatt at strengere reguleringer i favør av leietaker kan føre til et redusert utleietilbud, noe som i sin tur vil ramme lavinntektsgrupper hardest (Sørvoll 2011). Profesjonell utleie antas med andre ord å vaere mer forenlig med offentlig regulering og utvidede rettigheter for leietakerne, og boligutvalget mener at profesjonelle utleiere vil vaere mindre tilbøyelige enn andre utleiere til å diskriminere og forskjellsbehandle boligsøkere.…”

Section: Profesjonell Utleie Og Velfungerende Leiemarkedunclassified

“…Overgangen til en mer markedsstyrt boligsektor har endret boligpolitikkens muligheter til å påvirke boligbyggingen. Der myndighetene tidligere kunne påvirke gjennom direkte intervensjon, kan de i dag kun påvirke indirekte gjennom å legge til rette for ønskede målsettinger (Sørvoll 2011;Nordahl 2012). Myndighetene er med andre ord blitt mer avhengige av å overbevise markedsaktørene med gode argumenter og insentiver når de ønsker endringer i boligsektoren.…”

Section: En Tvetydig Og Kraftløs Politikkunclassified

“…Det som har blitt betegnet som den «boligsosiale vendingen» (Sørvoll 2011), innebar en overgang fra generell støtte til boligbygging til selektive subsidier rettet mot enkelthushold. Sammen med kraftige nedskjaeringer i det offentliges ressursbruk i boligsektoren, har en stadig sterkere målretting av Husbankens virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet vaert et generelt utviklingstrekk de siste to tiårene (Stamsø 2009).…”

Section: En Tvetydig Og Kraftløs Politikkunclassified

“…Fra og med begynnelsen 1970-tallet har en lang rekke offentlige utvalg tatt til orde for høyere eiendomsbeskatning (Sørvoll 2011), og Scheel-utvalgets rapport fra 2014 er det siste av mange forslag om økt boligbeskatning (NOU 2014:13). Forslagene har imidlertid blitt avvist av det politiske flertallet, og det siste boligutvalget ble eksplisitt bedt om å ikke se på skattesystemet i sitt mandat (NOU 2011:15).…”

Section: På Opptråkkede Stierunclassified

See 2 more Smart Citations

Et velfungerende leiemarked?

Sandlie¹,

Sørvoll²

2017

TFV

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGNorsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Mange har derfor tatt til ordet for en revitalisering av leiemarkedet ved å legge til rette for et større innslag av profesjonell utleie. I denne artikkelen argumenterer vi for at dette er vanskelig å oppnå innenfor rammene av dagens boligog skattepolitikk. Med utgangspunkt i begrepet stiavhengighet begrunner vi dette med at historisk betingede rammebetingelser i boligpolitikken bidrar til å strukturere oppfatningene av hva som er mulig og ønskelig med hensyn til politisk endring i boligsektoren.Stikkord stiavhengighet, boligpolitikk, leiemarked, privat utleie, profesjonell utleie

show abstract

Towards a transdimensional home: home-making in the narrations of Norwegians of Turkish descent

Nikielska-Sekuła

2021

J Hous and the Built Environ

View full text Add to dashboard Cite

Building on current scholarship and empirical evidence from the research conducted by the author on Norwegian Turkish communities in the city of Drammen, Norway, this paper discusses the process of home-making by the descendants of Turkish immigrants in Norway, the so-called second- and third-generation. By doing so it develops a model of a transdimensional home that attempts to embrace the multiple and seemingly contradictory meanings and reflections of home involving eight dimensions identified in the narrations of the respondents: spatial, material, relational, home as routines and protection, home as origin, sensorial home, gendered relationships at home, and rejection from home. The model of a transdimensional home highlights people’s emotional and practical balancing acts between the ancestral country of origin and the place they live in. It aims at grasping the dynamics between these dimensions, approaching home as occurring at their intersection. It also underlines the processual character of the making of home in relation to the surrounding circumstances.

show abstract

Norsk boligpolitikk i forandring 1970-2010

Cited by 28 publications

References 6 publications

Telling Others How You Live—Refining Goffman's Stigma Theory Through an Analysis of Housing Strugglers in a Homeowner Nation

Telling Others How You Live—Refining Goffman's Stigma Theory Through an Analysis of Housing Strugglers in a Homeowner Nation

Et velfungerende leiemarked?

Towards a transdimensional home: home-making in the narrations of Norwegians of Turkish descent

Contact Info

Product

Resources

About